På ski over Besseggen

Har du sett den Gjendin-eggen hvitkledd noen gang? Ikke jeg heller. Før nå, som nyetablert vagvær med ski på ryggen.

Det er krevende å være nyinnflytta i ei fjellbygd i Gudbrandsdalen. Jeg snakker egentlig ikke om utallige pappesker, upara sokker og diverse løse skruer. Verre er det med dragningen mot fjellet. Det er uvant å kjenne de lokker så nært, de høye toppene. Det er uvant med snøfnugg i lufta rett utenfor stuevinduet. Og det er uvant å teoretisk sett kunne ta en dagstur på ski, og komme heim til stua samme ettermiddag. I praksis er da de hersens pappeskene merket “diverse” litt i veien.

Men. Etter diverse organisering, og på grunn av snill bygdesamboer (som innimellom går “all in” for “happy wife- happy life-prinsippet), fikk jeg oppleve Besseggen på ski midt i påskeflytteferien vår.

Start fra Gjendesheim: Dro avgårde fra Vågå mot Gjendesheim en tidlig april-morgen, etter å ha gravd frem spaden med søkestang og fellene med skredsøker, og lokalisert ski med smårustne stålkanter blant støvsugerslangen og hageredskap i atter en pappeske merket “diverse garasje”.

Der, i barndommens så smått besøkte fjelltrakter traff jeg en blid og opplagt turgjeng, for dagen samlet under Gjendeguiden sitt opplegg “Vintertur over Besseggen”. Vi begynte oppstigningen  fra turisthytta Gjendesheim med fellekledde ski festa på sekken oppover steinura.

Vi nådde snøen ganske kjapt og labbet mot Bessvatnet, innsjøen som ligger 1374 meter over havet og som vanligvis er kjent for sin klare blåfarge som står i sterk kontrast til det grønne Gjendevatnet på andre sida av eggen. På denne tida av året; solid kamuflert av et tjukt og vandringssikkert islag.

Å subbe med seg brede pudderski bortover et flatt vann er noe tyngre enn med fjellski, som også er et mulig utstyrsvalg på denne turen. Med tanke på “nedturen”, er likevel stabile sko og skikkelige kjøreski det som oftes gjør også denne til en opptur. Dermed ikke noe å tenke på, dersom du er evig optimist ved tanken på et par gode svinger på vei ned. Dessuten har man mer enn nok med å fordøye alle naturinntrykkene. Her vandrer man i omgivelser så vakre at man kunne tro de var “iscenesatt” til en eventyrfilm.

I enden av Bessvatnet går vi opp en liten stigning og når “Bandet” (1604 moh); det smale partiet før sjølve Besseggen tar oss til værs, kjent fra «Bukkerittet» i Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt:

Udfor bræer, skred og lider, rakt nedover urder grå, kan en se til begge sider, lukt i vandene, som blunder svarte, tunge, mer end tretten-hundred alen nedenunder. 

Fjellryggen Besseggen ligger øst i Jotunheimen, mellom vannene Gjende og Bessvatnet, og er en av Norges mest populære fjellturer. Den får årlig besøk av ca 40.000 vandrere, hovedsakelig i sommersesongen. På vinterstid får turfølget den velkjente eggen mellom Gjendevatnet og Bessvatnet for seg sjøl.

En luftig og positivt utfordrende bestigning med skisko i steinura. Gode råd: Det er lurt å feste stavene på sekken for å ha armene frie til klatring og klyving. Husk å vende hodet i tide! Det er fascinerende vakkert å se seg tilbake, på et vinterkledd Gjendevatn og totusenmeterstopper i horisonten. Det er ingen skam å snu, men antakeligvis enda verre å gå nedover ryggen med skisko, enn opp! Det er ikke vits å grave seg ned i tide. For steinene er altfor tunge å rikke på. Stol heller på at Gjendeguiden(e) deler ut Gjendekjeks og Kvikklunsj på toppen.

Etter å ha klatret opp eggen, gikk vi videre mot Veslfjellet (1743 moh.), og spente på oss skiene. Etter vekslende skiføre grunnet snøfattig terreng og et par nye riper i skisålen, nådde vi igjen midten av Bessvatnet, og fikk varma opp ulltrøya med skøyting tilbake samme vei som vi kom. Fikk et par gode skisvinger før vi nådde bar bakke og steinrøysa nedi bakken mot Gjendesheim.

Brukte 8 timer (tur/retur) på en vintertur som prinsipielt er artig å ha gjennomført. Ikke for skikjøringa sin del, egentlig. Mest for å ha sett Gjendin-eggen med ski en gang.

Tusen takk for friskt påfyll og lufting av pappskallen under årets første (!) randoné-tur, Ingvild og Ørjan, og resten av turfølget!

Nå dukker jeg atter ned i pappen. Heldigvis vokser ikke pappberget. Det blir faktisk etterhvert mindre. Og selv om jeg ikke kommer meg på tur i morgen, så står fjellene der like stødig. Og jeg satser på å merke resten av flytteopplevelsen og -livet med emneknaggen “diverse turopplevelser”.

God vårtur!

/Mari