Mai måned. Grønt gress, ute-is og småsko. Eller snødekte fjell, matpakke og fellekledde randonneski. Denne våren satser vi på “helgependling” til den nordnorske fjellheimen.
Jeg har et personlig mål om å besøke Nord- Norge på vinterstid minst én gang i året. I fjor ble to til tre på denne tiden, og ekstremsport ble byttet ut med amming og trilleturer. Denne våren flyr jeg til Tromsø to helger i mai. Med gromme skivenninner og ski, feller og skredutstyr i bagasjen.
Jeg har vært på Norges neste største øy; Senja én gang tidligere. Det var med 71 grader nord i 2010. Da med lavo og bestigning av den taggete toppen Kvænan (964moh). Den gang overbevist om at Senja er det vakreste stedet i Norge. Jeg har ennå ikke endret oppfatning.
Norge i miniatyr – ei eventyrøy
Landets nest største øy (etter Hinnøya) sies å være et “Norge i miniatyr”; her finnes alt det beste landet vårt – med tanke på naturopplevelser- kan by på samlet innenfor et areal på 1586,3 km2. Mest sannsynlig har øyas 8000 innbyggere blitt “heimblinde” på det vakre landskapet de omgir seg med. For det er ikke mange av senjaværingene å treffe med ski på beina oppover de alpine fjelltoppene som pirrer oss skifrelste med sine opp mot 1000 meter over havet. Dog kan innbyggerne i lavlandet ligge nakne i stjerne langs lange urørte sandstrender – uten fare for at det blir trangt om plassen, de kan slå av en prat med naboen i sine små anonyme fiskesamfunn, henge på en og annen nærbutikk – eller råne en tur på smale veier godt utstyrt med møteplasser.
For meg er Senja først og fremst et eldorado for klatring og toppturer fra fjære til fjell. Vi “søringer” liker belønningen vi får i form av myk vårskikjøring ned mot havet. Derfor vårpendler vi til nord i mai.
Første topp: Store Hesten (874 moh)
Fredag 1.mai gikk vi i “1.mai-tog” opp til Store Hesten. En fantastisk fin topp med mektig utsikt. Dette er i følge Fri Flyts bok “Toppturer i Norge”, Senjas aller beste topptur. Vi parkerte i fjæra mellom Svarthola og Kvalvika i Mefjordvær. Ingen anmars, men rett på med ski og feller. Og nedkjøringsmulighetene er mange. Her har man valget mellom store åpne flanker, og litt mer teknisk krevende renner. Vi tok oss god tid på turen, og brukte ca 3,5 timer på både opptur, gode pauser i sola, og nedkjøring. Avsluttet selvfølgelig med en dukkert i fjæra. Friskt, kan man si!
To topper: Stormoa (973 moh) og Litjemoa (839 moh)
Lørdag var målet en majestetisk og snøsikker topp som ruver høyt over de andre fjellene på Senja; nemlig Stormoa. Det pyramideformede fjellet er Senjas nest høyeste (etter Breitind 1017 moh) og svært snøsikkert utover vintersesongen. Vi parkerte ved Krokelvvatnet (ca 300 moh), og fulgte elvedalen oppover i den sørvende gryta mellom Stormoa og Litjemoa. Vi nådde fort toppryggen, og tok av oss skiene her.
Siste del går man helst til fots, og det er absolutt anbefalt å ha med stegjern og isøks. Siden solen hadde varmet ganske godt før vi kom til toppryggen, ble vi skeptiske med tanke på skredfare, og valgte å ikke gå helt til topps. Det tok oss lang tid å komme til denne beslutningen – for toppen fristet! Men sikkerhet først. Vi fikk derimot fin kjøring ned igjen i gryta, og avsluttet med en tur opp på Litjemoa. Nedkjøringen var helt vidunderlig; på store åpne flanker, på et jevnt stabilt snødekke pyntet med et tynt lag myk vårsnø .
Kjølen er ikke en topptur-topp!
Søndag var planen å bestige Skitntinden på Kvaløya. Litt rufsete vær gjorde at vi begav oss helt inn til Tromsø sentrum igjen, og opp mot den bynære toppen Kjølen. For å si det slik: Dette er ikke en topptur-topp! Vi fikk følelsen av å gå med feller oppover en heistrassee, og ga oss halvveis. Neste gang prioriterer vi fjellski til denne turen. Skjønner ikke at den er med i boka “Toppturer i Troms”, men det er den altså…
Uansett: Senja var like klisjeaktig magisk som jeg husket øya, og her er det utallige topper å bestige. Vi kommer tilbake! 17.mai – helga er planen å pakke med primus, telt og norsk flagg – og la det vaie i vinden på en topp i Lyngen.
Tusen takk for turen, Rut, Ingunn og Siv Anett! Tordis; turen blir ikke helt den samme uten deg, så neste gang MÅ du være med! Digger dere, skijenter!
(F.v: Siv Anett Forus, Ingunn Viste, Mari Wedum og Rut Undheim)
Reisen: Fly til fjell:
Vi ankom Tromsø med fly fra Stavanger via Oslo torsdag kveld (30. april), og kjørte via Finnsnes til Senja med leiebil. Lang tur, men vakkert landskap. Det er snarere å ta ferje fra Brensholmen – Botnhamn. (Ca 40 minutters reise.) Men den rakk vi ikke. Blant annet fordi jeg valgte rutebuss til flyplassen (Sola), mista begge flyene og måtte bestille ny billett. Jentene i leiebil var tidenes greieste – og venta på meg. Ankom dermed Mefjordvær og Senja Lodge ca kl. 2.30. Godt det er lyst ute hele døgnet på denne tiden av året.