Det er midt i mai, snart 17. mai. Sekken er pakka med sovepose, telt, stormkjøkken, dunjakke og norsk flagg. Nasjonaldagen kombinert med pinsehelg skal feires i skiklær. Først morgenstund i telt, morgenbad i havet, så kaffe på stormkjøkken, og opp på en topp i Troms.
To år er gått siden sist vi var så langt nord på denne tiden. Og som før, går sola “aldri” ned i løpet av døgnet. Vi fikk solrike dager og lyse varme netter. Dermed er det fint å ha huset på ryggen, og stå fritt til å slå seg ned på de mest idylliske plassene.
Vi fløy til Tromsø og leide bil (som nesten er et must i dette fjellmekkaet med uendelige turmuligheter!) som tok oss fra sentrum til ferjekaia ved Breivikeidet.
Her sov vi ei natt før vi tok ferja over til Svensby og havnet i alpekommunen Lyngen, som ligger mellom fjordene Lyngen og Ullsfjorden i Troms.
17. mai tok vi oss til Jægervasshytta. Denne ligger ved Jægervatnet, under Jævervasstindene. Dette er hovedhytta for fjellsportgruppa i Troms turlag, og et nydelig utgangspunkt for toppturer i Lyngsalpene. Området er kjent som et eldorado for erfarne fjellklatrere og ekstremskikjørere.
Adkomst sommer og vinter: Nordover fra Svensby til Kobbeneset, ca 2,5 km etter brua ved Jægervatnet. Fra veikryss (34 W 457949 7737564) går det bomvei (låst bom) til østsida av Jægervatnet. Følg veien i 1,5 km og deretter på merket sti ned til og langs vatnet til Jægervasshytta.
(Kilde: ut.no)
Vi slo oss ikke ned i hytta, men fant oss godt til rette i lyngen i Lyngen. Det ble en kveldstur på ca 4 timer opp mot Nordre Jægervasstind. Vi var ikke helt på toppen (da dette krever klatreutstyr), men var fornøyde med å nå Abrahamsskaret. Fjellene her er majestetiske, og på vei ned fikk vi fin myk vårsnø.
Jægervasstindan er et fjellmassiv i Lyngsalpan i Lyngen kommune i Troms. Det består av Store Jægervasstind (1543 moh), Lille Jægervasstind (1410 moh) og Nordre Jægervasstind (to topper; 1235 og 1042 moh). Store Jægervasstind ble første gang besteget i 1898. (Kilde:wikipedia.no)
Etter to dager ved Jægervasshytta, pakket vi sekkene og trasket tilbake til bilene. Turen gikk så nordover mot Nord-Lenangen. Her fikk vi oss en burger og smågodt på stedets eneste (?) åpne utsalg på selveste 1. pinesedag, og gode råd om over gjennomsnittet flotte teltfasciliteter.
Vi overnattet dermed på ei idyllisk strand som den imøtekommende lokalbefolkningen visstnok kaller “verdens ende”. Holdt varmen med bål, whiskey og Cognac til klokka viste leggetid. Vanligvis “går lyset av” utendørs, og fører til en naturlig avslutning på dagen. I nord på denne tiden av året er det midnattssol, blir det aldri mørkt, og det er fort gjort å bli sittende oppe en stund. Men det er så vakkert!
Dagen etter tok vi fatt på turen til den velkjente toppen Storgalten (1290 moh), som altså ligger i den nordlige delen av Lyngsalpene. Dette er Lyngen på sitt beste, slik vi husket det fra forrige tur hit – på samme tid – i 2011. Fra veien gikk vi oppover lyngen med skia på sekken i ca 10 min – før vi kunne klaske fellene på, og begynne å traske videre oppover.
På denne turen gjelder det å snu seg ofte – for man går hele veien med ryggen til storslått utsikt mot storhavet!
Etter grom nedkjøring fra Storgalten og lykkerus i årene, dro vi fra Nord- Lenangen, tok ferja fra Svensby til Breivikeidet, tilbake til Tromsø og videre til Kvaløya. Dette er Norges femte største øy, og er knyttet til Tromsøya med Sandnessundbrua.
Igjen fikk vi tips til teltplass, og endte opp i Grøtfjord, et lite samfunn med rundt 40 innbyggere, mektige fjell og ei strand som går hele “syden” en lang gang. Målet med turen til Kvaløya var toppen Storstolpan (974 moh).
Storstolpan er en av klassikerne på Kvaløya. Dette er en fantastisk skitopp, og med sitt nordvente toppheng er det lang sesong her. Toppen ligger ytterst på Kvaløya og er en av toppene på Ersfjordtraversen.
Starten går fra parkeringsplassen mellom Rekvik og Tromvik, som ligger cirka en times kjøretur fra Tromsø. Selve turen er ca 3,5 km lang. Vi slukte de ca 1000 høydemetrene på rundt 1,5 timer. Siste del mot toppen er brattere enn det øvrige terrenget, så her lot vi skiene stå, og gikk til fots. Ble belønnet med majestetisk utsikt! (ja, superlativene hagler, men om de skal brukes, så er det om denne turen).
verden”
Vi fikk perfekt vårsnø på vei ned, og den brede flanken fra toppen innbød til brede svinger og “wiiiiha-rop”. Vel nede er vi slitne og lykkelige, og klare for en dusj etter 4 dager på tur i telt. Takk til Sats Tromsø som lot oss slippe inn i garderobene deres før flyet tok av mot Oslo – og senere Stavanger.
Og: takk for ei glimrende friskushelg, Hans Magne, Tordis, Rut, Henrik, Knut, Jørn og Andreas!
Så får vi se om det blir bunad og søljer eller ski og telt også neste år. God vår!
/Mari
[…] Mari har skrevet meir om turen! […]
Hei Mari! Takk for sist!
Dette så fantastisk ut! Min mormor er fra Jægervatnet og jeg har vært mye i området her, men har ennå til gode å ta meg en topptur i fjellene…. disse bildene og det du skriver får meg til å ville ta turen med en gang!!