Med stokk i snø til Stakken

Fredag er en herlig dag. Da kan man legge seg strekk ut på sofaen, glefse i seg taco og virkelig la fjernkontrollen få kjørt seg. Eller man kan pakke sekken og stille seg i kø på Tau-ferja. Denne fredagen var en av de fredagene der jeg hater det første alternativet. Fordi det er så fristende. Dette var fredagen da årets første snø (les: sludd) høljet (ja, som regnet pleier å gjøre) over Stavanger. Det var den fredagen da det blåste som verst, og ingenting fristet mer enn å legge seg, ja nettopp; strekk i sofaen etter jobb. Det var dagens digresjon. Nok sidesprang. For det ble alternativ to. Vi pakket sekken og kasta oss i bilen – altfor sent med tanke på at oktober er en mørk årstid, og at dagslyset forsvinner fort.

Man får så mye mer ut av helga når også fredagen utnyttes til det fulle. Det klarte vi med glans denne fredagen. Turplanen ble til mellom sofaen og sekkepakkinga (ennå ikke helt overbeviste om å dra…): Bil til Nes i Årdal og til fots inn til Viglesdalen fredag, deretter videre til turistforeningshytta Stakken lørdag og retur hele veien til Nes søndag.

Adkomst fra Stavanger til utgangspunktet for turen: Tau-ferja til Tau (!). Følg Rv 13 til Årdal. Ta av ved Tveit og skiltet til Nes. Fortsett til Nes.

Hyttene i Viglesdalen ligger på en stor elveslette mellom mektige og ville fjellsider. Stien fra Nes i Årdal følger en gammel drifteveg som ble bygget av svenske rallare i begynnelsen av 1900-tallet. Deler av denne har jeg gått tidligere, med Lars Nessa – som har hytte i området. Se UTE-reportasjen her: Hiaheia med Lars Nessa.

Vi startet ikke å gå før det begynte å skumre, kl 18.45. Landskapet var dekket av snø helt ned til parkeringsplassen på Nes. Vi hadde med GPS og hodelykter, men det kunne blitt en ekstra spennende tur, hadde det ikke vært for to karer vi møtte, som var på vei tilbake fra Viglesdalen. De hadde vært på tilsyn på hyttene og laget gode fotspor til oss. Takk! For snøen var allerede kommet. Og mørket kom fort!

Vi brukte 2 timer og 20 minutter inn til turistforeningshytta i Viglesdalen. Og selv om vi ikke fikk nytet utsikten til det fulle i mørket, lyste en nesten full måne opp det trolske landskapet, og vi fikk dermed en fantastisk tur inn mot hytta. Magisk – trolsk- litt skummelt – vakkert…!

Vi ankom den ubetjente hytta – som var folketom – ca 21.00. Varme i ovnen ble førsteprioritet – før kyllingwok og pils gikk ned på høykant. Deretter sovna vi godt – med god boltreplass – for her er det sengeplass til 34 fjellfolk!

Våknet lørdag til skyfri himmel. Sola tittet frem bak de mektige fjellene, men rekker nok ikke helt ned i dalen på denne årstiden. Første tur ut på morgenkvisten gjorde meg halvreligiøs. Den vanligvis så levende naturen dekket av nysnø forbereder seg på å hvile, og stillheten er altoppslukende.

Etter en god og lang morgenstund med kaffe, mor sine hjemmelaga lomper, egg og ferskt brød (og selvsagt opprydding av hytta), startet vi på turen mot den selvbetjente turistforeningshytta Stakken. Denne har lang tradisjon som overnattingssted for fjellvandrere. Allerede i 1911 var det en meget enkel hytte her. I 1995 ble den nye turisthytta bygget på en haug like ved Stakkavatnet. Navnet Stakken kommer av den store høystakkliknende steinen i skaret ved hytta. (Kilde: ut.no)

Herfra er det også merkede ruter til Nilsebu og Grasdalen, som vi gjerne også skulle ha vært innom på turen, men rekker ikke alt på ei helt vanlig helg.

Vi gikk turen på 3,5 timer + god matpause under en stor stein -som det forøvrig finnes mange av i området. Sola skinte hele dagen – og ordet “ski” ble nevnt mer enn en gang. Jeg elsker vinteren og snøen – og kjenner at jeg vil på ski! NÅ! Dog hadde det blitt en del riper i sålen dersom vi skulle hatt ski under beina på denne turen.

Stien var delvis igjensnødd, men igjen: Gode fotspor fra de mannlige vandrerne vi møtte, gjorde turen enklere. Dessuten var det en fantastisk opplevelse å traske gjennom dette hvitkledde, men steinete landskapet inn mot Stakken. Turen fra Viglesdalen til Stakken føles egentlig som en lang oppoverbakke. Dette er den beste mosjonen man kan få – særlig med tanke på at små og store steiner i stien var dekket av snø, og niglatte. Dette utfordrer både balansen og konsentrasjonen. Og ja; det ble et par fall på turen. Min beste grunn for å trene knebøy og utfall på treningssenter må være å stille godt rustet til nettopp slike turer.

Da vi omsider nærmet oss målet for denne turen, fikk vi øye på den karakteristiske steinen i skaret ved hytta; og da bruset det i blodet. Det er alltid like godt å komme frem etter å ha pustet og svettet i 3,5 timer i oppoverbakke på ustabilt og glatt underlag. Vi ankom hytta kl. 17.30 (Startet fra Viglesdalen kl. 13.30) etter å ha småløpt den siste biten.

Etter viltgryte med ertestuing og potetmos og rødvin i glasset, ble slitne vandrere snart klare for senga. Også denne natta på folketom hytte. Våknet til rosa himmel søndag.

Værmeldingen varslet om regn søndag, men dette så vi ikke noe til før vi var trygt tilbake i bilen senere på ettermiddagen. Hadde forberedt meg på en lang og tøff tur tilbake til Nes, men med så mye nedoverbakke, gikk det raskere enn forventet: Ca 4 timer på hele veien hjem. På tilbaketuren fikk vi også sett litt mer av landskapet enn vi gjorde på turen opp i mørket fredag. Denne turen har en interessant historie, og den gamle rallarvegen midt i steinrøysa er imponerende.

Vil tro det er vakkert her også på sommeren. Da hadde det blitt mye bading på veien, for vannene ligger som perler på ei snor. Turistforeninga skryter også av at det er gode fiskemuligheter her.

Før helga letet jeg på nettet etter en fin helgetur i Stavanger- området, og dette må være det perfekte alternativet (på tross av at det ikke er noen rundtur, som jeg er glad i …!) Jeg vil nok ikke anbefale å ta denne turen midtvinters – da det kan være vanskelig å se løypemerkinga, samt at det er såpass bratt at ski trolig er et krevende alternativ. Men vår, sommer og høst/senhøst er dette en vakker tur som får blodpumpa i gang og fyller opp sansebeholderen.

Denne helga fikk vi en ekstra bonus da vi kom ned til bilen på Nes. Da oppdaget vi at klokka i bilen ikke stemte med klokka på mobilen. Det gikk plutselig opp for oss at klokka er blitt stilt en time tilbake i løpet av lørdagsnatta. Jippi! Det betyr at jeg fikk i pose og sekk denne gangen: En helt super tidlig-vinter-tur OG en ekstra time strekk ut i sofaen søndag kveld. Halleluja!

Nå gleder jeg meg fælt til det kommer mere snø. Håper at neste tur blir med SKI på beina! Har snø-abstinenser allerede!

Se bildene fra turen her: Nes- Viglesdalen- Stakken

God tur!