For andre året på rad kom dagen for den store styrkeprøven på sykkel; nemlig Nordsjørittet. Dette er Norges nest største sykkelritt- som går fra Egersund i sør til sykkelbyen Sandnes i nord. Løypa er 9,1 mil og går gjennom skog og terreng, langs Nordsjøveien, over den vestlandske hovedvei og på Kongeveien – med andre ord i fantastisk natur.
Jeg sykla for første gang i fjor, da jeg ved en tilfeldighet fikk plass på laget til Rema 1000 distribusjon en par dager før start. Da børsta jeg støv av sykkelen min som far kjøpte til meg i 6.klasse, da jeg var 12 år. Denne GT Backwoods terrengsykkelen kosta 8000 kroner, og sprengte alle far sine sykkelbudsjetter for mange år framover. Men at jeg fikk maset meg til denne sykkelen, som selvsagt var altfor dyr for hobbysyklingen til en egenrådig 12-åring, viste seg å bli en smart investering. Den gamle jernhesten har nemlig fulgt meg i 16 år- og da Nordsjørittet ble aktuelt, ble det for meg en ren prinsippsak å ikke hive seg på utstyrsjaget. Bremsene holdt, girene holdt- og jeg syklet over målstreken etter 4 timer og 18 minutter i mitt første ritt.
Så var det 2012. SiS sportssenter, der jeg jobber som spinninginstruktør, stiller med lag. Jeg er med. Vi har fått tilbud om å kjøpe sykkel til nedsatt pris på Sandnes sykkelfabrikk. Fristende. Men tida går. Plutselig er det bare to dager til 9.juni og årets ritt. Konkurranseinstinktet slår inn. Jeg får for meg at jeg må ha en lettere sykkel. Jeg må ha større dekk som ruller bedre på asfalt. Ei grei venninne blir redningen. Jeg kjører ut til Jæren for å låne sykkelen hennes torsdagen før start. Perfekt!
Lørdag morgen. Klokka ringer 7:05. Havregrøt på kok. Smører brødskiver med prim. Nøtter og rosiner i baklomma. Alt klart for avreise til Egersund. Jeg går Inn i boden og skal til å trille ut den nylånte nye sykkelen. Så ser jeg den gode gamle i hjørnet. Kan jeg virkelig svikte? Tenk om girene ryker på den lånte. Tenk om jeg får ekstra vondt i korsryggen på grunn av uvant sittestilling. Klarer gammel’n ett ritt til?! Ja! Jeg må ha godsykkelen I år også! Ingen reserveslange i bagasjen.Ingen pumpe. Punkterer jeg med den, ja, da får det bare være ei meining med det! Jeg triller den ut og har en god følelse. Jammen skal jeg og GT’n slå ny rekord.
Vi gikk hardt ut fra start kl. 11. Fire brødskiver med prim fortært. Kaoset på grusveiene rett etter Egersund var som jeg husket fra i fjor. Etterhvert jevna det seg heldigvis ut, syklistene spredte seg og gav bedre plass i løypa, og sykkelen rullet godt. Sørget for å få ekstra næring på matstasjonene. Boller og saft!
Turen gikk overraskende godt med tanke på at jeg ikke kan skryte på meg en eneste treningstur på sykkelen utendørs før rittet. Dermed er Nordsjørittet for meg en enestående måte å få bekreftet at grunnformen er god takket være gode rutiner med jevnlig spinning og styrketrening på SiS Sportssenter.
Syklet lykkelig over målstreken i Sandnes etter 3 timer og 58 minutter, og hadde to minutter å gå på for å nå målet mitt i år: nemlig å sykle på under 4 timer! Så spørs det hva jeg tenker og gjør neste år. Men det frister i alle fall å forbedre tida mi bare bittelitt…Det er vel nettopp denne “sykdommen” som rammer de fleste som deltar i et sykkelritt; nemlig ønsket om å sykle litt bedre, og sette ny personlig rekord neste år. Kanskje jeg skal få inn et par utendørsturer i forkant- og kanskje med en litt nyere tohjuling. Eller kanskje lar jeg det gå sport i å teste hvor mange ritt den gamle GT’n egentlig tåler. Sykkelen har i hvertfall bevist at den var verdt de 8000 lappene en 12- åring fikk overtalt sin far til å punge ut – den gang da hun verken hadde hørt om Egersund eller Sandnes….!
