På fjellski til Taumevatn

Dette innlegget handler om jintutten på skitur! Først av alt: Sjekk bildet (over). Det er tatt med selvutløser – med kameraet dinglende i ei fjellbjørk. Ikke så verst? Utsnittet kan vel diskuteres, men det er i hvert fall uredigert!

Se alle bildene fra turen her! 

Vi skulle egentlig til Røldal for å gå topptur, men siden vi er råe til å samle “alderspoeng” om dagen, bestemte vi oss heller for å reise mot Sirdal og følge kvisten mot Taumevatn på fjellski. (Vi nevner ikke her at noe av grunnen til at vi droppa toppturen muligens var at vi ble en smule usikre på rutevalg og sikkerhet uten gutta våre som turledere…!) Og det angrer vi ikke på!

Taumevatn
Den selvbetjente turistforeningshytta Taumevatn ligger 750 moh og har 40 sengeplasser. Fra Ådneram øverst i Sirdal går turen først langs den ubrøytete veien og så i terrenget inn til hytta. Turen inn til hytta er ca 12 km og går i slakt terreng.

Kortfeller glir ikke like godt…
Vi dro i vei lørdag morgen, og hele turen startet med at “supersmører” Stine gav oss et lite skismøringskurs. Selv hoppa jeg i hele smørja og klistra på kortfellene. Det viste seg å gi meg et aldri så lite handicap. Løypa inn til Taumevatn er forholdsvis slakk, men det er gode muligheter  for å gli inn et par meter innimellom. Med feller begrenser dette seg. Så mens jentene suste forbi, sto jeg igjen med superfeste i nedoverbakkene. Og det skal sies at jeg hadde godt feste oppover.

Vi hadde med oss kart, men fant fort ut at det sparte oss for mye hodebry å heller slå av en prat med folk vi traff  på i løypene, som viste seg å være godt kvalifiserte til å peke ut veien for oss. Dessuten er hele ruta kvista på vinterstid.

Utepils
Vi kom frem til Taumevatn-hytta da det begynte å skumre (ja, vi brukte god tid på lunsj, snikksnakk med forbipasserende og smøring av ski…). Vi fryktet det skulle være fullt, men det var ingen fare. Men det var fyr i peisen og god stemning inne. Det første vi gjorde var dog ikke å hoppe rett i tøflene foran ovnen. Neida, vi tok på oss dunjakker og satte oss på skia våre utendørs. Og der, rett utenfor hytta, spretta vi ølen. Den som vi hadde gått og gleda oss til siden turen tok til. Etterpå diska vi opp et typisk fjellmåltid (næææt!): Nemlig Angus- hamburger! Mangla i grunnen bare pommes frit’n…!

UTE: Slik bør du oppføre deg på en turistforeningshytte: Turistforeningshytta Grautheller

Søndagssol
Søndag våkna vi til strålende sol – og reine påskestemninga. Turen tilbake til turistforeningshytta på Ådneram tok oss i underkant av 2 timer. Det gled godt! (Må ha noe med at jeg tok av fellene på skia.) Men turen gikk nesten litt for fort, siden været var så fantastisk.

Søtnoser på Brykjedalstunet
På vei hjem søtet vi oss til med den obligatoriske lappen (svela) med syltetøy og rømme på Byrkjedalstunet. I seg selv verdt en søndagsbiltur! Vi skulle ønske vi hadde flere dager på oss, og kunne ha labba videre til neste DNT-hytte. Men det får bli neste gang.

Vi har i hvert fall funnet ut helgependlinga til Røldal for å stå nedover på ski – gjerne kan byttes ut med fjellskitur fra hytte til hytte en gang i blant. For dette var så grooomt! 🙂

Kroppen har fått påfyll av frisk luft, og vi er glade, slitne og lykkelige tilbake i byen – klare for nye uke. Og snart ny helg…! (Det var trolig dagens mest gladkristne setning…!)

Takk for turen, Stine og “Trondis”. (LOL)