10 dager i Portugal uten en eneste plan på forhånd – bortsett fra å oppleve mest mulig – anbefales! Vi fløy til Faro, på Algarvekysten, og tilbrakte de tre første nettene i den vesle “sydenbyen” Armação de Pera. Deretter var planen å ta toget til vestkysten og surfeparadiset Ericeira. Det endte med en langdryg taxitur. Slike ting gjør vi ikke i Norge, i hvert fall ikke uten å ha en god slump penger å kaste bort, så det gav oss morsomme minner. Det skal sies at taxisjåføren ikke akkurat var lokalkjent i eget land. Men det ble vi, etter at han plottet inn “shortest way” i stedet for “fastest way” på GPS’n. Dermed ble det små kronglete gater og fire timer i bil – i stedet for 2, 5 på motorveien. Ericeira er en fantastisk surfeby med særpreg og atmosfære. Drar du dit, er det én restaurat som gjelder: Prims!
Etter tre dager i Ericeira med to dager på La Point-stranda, tok vi taxi til Lisboa. Havnet tilfeldigvis på et hostel kalt Yes! Rent og trivelig med god frokost inkludert i prisen (22 euro per natt) og ultrasentralt. Denne byen gir behov for flere dager, og er definitivt neste storbyreisemål. En liten sidehistorie: I Norge har vi take-away burgermeny på byen. I Lisboa har de take-away drinks. Folk står i kø og handler tidenes største drinker, og tar dem med ut på åpne gate. Dermed forvandles sentrum til en “festival”. Ingen bot for drikking på åpne gate her, gitt. Vi kjøpte hver vår “bøtte” med Mohito, og med den klarte vi jammen å bli dritt lei favorittdrikken vår. Og er egentlig ganske fornøyde med tingenes tilstand i Norge!
Etter shopping og kaffe i Lisboa tok vi bussen (nok taxi for en liten stund…) tilbake til Algarvekysten. Vi hadde hørt mye bra om byen Praia de Rocha, men må nok si oss litt skuffet. Stedet var preget av altfor mye turister og “dunk-dunk” på kveldstid. Siden vi ble så sofistikerte på turen, satte vi større pris på en bra restaurant med fyldig rødvin. Det ble dermed fiskemiddag i nabobyen Portimão, etter at vi kvelden før måtte vente nesten 2 timer for å få servert en skarve pizza og tørr kylling.
Vi forhørte oss litt rundt for å finne et roligere og mer sjarmerende sted å tilbringe de to siste dagene, og for å feire Karolines 28 års-dag. Vi endte dermed opp med full klaff i den vesle byen Carvoeiro, ca 40 minutters kjøring fra flyplassen i Faro. Her fant vi tidenes mest paradisaktige strand, og en saloon-bar som sørget for heftige countryrytmer og allsang på den store Karoline-dagen.
Vi sitter igjen med en følelse av å ha vært borte mye lenger enn 10 dager. Ta en titt på bildene, og reis til Portugal ved neste anledning. Fantastisk på alle måter!
OoOOooBRIgaaaDa, jenter! Gleder meg til neste tur.
PS: Mohito-pausen er vel snart over?