Bytter ut ski med seil!

For gjengen på vei mot 71 grader nord er eventyrlige Senja, etter kveldens episode, et tilbakelagt kapittel. Dessverre. For aldri har jeg opplevd vakrere plass. Kveldens program bød først og fremst på nydelige naturbilder. For oss deltakere var det en mektig opplevelse, og jeg føler at fotografene med sine tv-bilder, klarte å formidle mye av den spektakulære naturen på Senja. Du og du – for en nasjonalromantisk episode. Regner med at turiststrømmen til denne øya vil øke betraktelig fremover. Og jeg kan ikke annet enn å anbefale stedet på det sterkeste.

Jeg er ganske fornøyd med kveldens episode – som var den 12. i rekken. Det er nå bare tre episoder igjen! Som alltid skulle jeg ønske at solkremen var litt bedre utsmurt i fjeset, og at ansiktsmimikken var noe mindre fremtredende. Men det er nå slik det er. Jeg har ikke tenkt å holde meg “stram i maska” for å begrense antallet rynker på sikt (Ansiktet blir antakeligvis som et krøllete norgeskart på noen år uansett…)

Les mer om episoden her: – Et av turens høydepunkter

Det som kom mest overraskende på, var nok Erlends avslutningskommentar om at han ønsker meg ut. Hæh? utbrøt jeg her jeg satt i sofaen. Hvorfor det? Han har ennå ikke svart på sms’en min, så jeg avventer å si noe før jeg har fått hans versjon. Vi er tross alt nesten sambygdinger, og jeg valgte å stole på Erlend under hele turen.

Min umiddelbare tanke er at han ønsket å redde sitt eget skinn. Som tidligere skrevet, begynner det å spisse seg alvorlig til, og vi merker alle spenningen og det intense konkurranseaspektet på kroppen. I neste episode skal fem bli til fire, og da blir 71 grader nord virkelig alvor! Erlend ble merket i dag, og må ut i duell neste gang. Han vet at Thomas og Gøril er sterke konkurrenter. Ved å møte meg i duell, vil han kunne redde sitt eget skinn. Kanskje.

Samme det. Jeg kjører på med en klisjé: Den som lever får se – og kommer nærmere tilbake til den saken. I neste program legger vi skia på hylla…

Nei, vent litt. Der kom svaret på sms’en fra Erlend: “Heeey, sorry, treg til å svare. Jeg har sittet i telefonen siden programmet sluttet. Telefonen har kjimet, så jeg er helt rød på øret. Hehe. Jeg sa det jeg sa fordi jeg ikke trodde på det du sa til meg etter merkingen. Trodde du sto bak mer enn du gjorde, men det kommer heldigvis frem etterhvert at du ikke gjorde det. Ble du overraska? Hehe.”

Svar til Erlend: Det var godt å høre. Hadde vondt for å tru at d var så ille. Godt jeg ikke skrev noe mer om den episoden da 😉 Jeg har holdt avtalen, skjønner du, kompis! Du æ grom! I jula skal vi rocke! “

Sorry avbrytelsen, kjære lesere. Nå fortsetter jeg…Altså, i neste program legger vi skia på hylla, og beveger oss ut i det våte element. Men heldigvis ganske tørrskodde. (Bortsett fra at jeg og Marit er ute i gummibåt, og ikke får særlig mye cred for innsatsen…) Dette er oppdraget mange har ventet lenge på. Vi skal navigere en gammel ærverdig båt fra Lysnes til Malangen. Erlend er superstressa foran merking og duell, og det er uro i gruppa. Nå begynner hele konkurransen å bli så nervepirrende at det nesten går på helsa løs – og så til de grader utover stemninga i gruppa. Shit pommes frittes, det må være ille å sitte å se på dette – uten å vite helt hvordan det var der og da. Jeg kan med hånda på hjertet si at det var verre å være midt oppi det. Jeg er like nervøs foran hver eneste episode. Hva blir tatt med? Hvordan blir oppdraget redigert? Hvem sier hva om hvem? Hvordan blir jeg fremstilt? Det er ganske spesielt å gjenoppleve alt gjennom 32 tommer. Og tenk: Helt frivillig har vi begitt oss ut på dette. Takk skal vi sjøl ha! Heldigvis er minnene helt fantastiske. Det er som å være student: I ettertid glemmer man den forbaska eksamenstida med alle nervene som står på spill – og sitter bare igjen med minner om fest og moro 🙂 Nesten som 71 grader nord et halvt år etter innspilling…

Vi sees til mer action mandag kl. 20.30.

Gikk du glipp av episoden? Se reprise på TV Norge søndag kl. 20.00

 

SKI YA! Kom vinter!

Klem Mari