Tidenes dyreste sokk!

Se på denne sokken. Denne jævla turkise drittsokken. I par er den verdt ca. 49,50 kroner på H&M. Alene knapt 25 kroner. For den summen kunne jeg kjøp en boks øl. Eller to liter melk. Kanskje en ny tannbørste til og med.

Og det skulle jeg gjerne gjort, hadde det ikke vært for at jeg ikke har råd til noe av dette lenger. Etter en tur i vaskemaskinen har det nemlig vært en betydelig verdistigning på dette stakkars beinplagget. Trolig av de største investeringene jeg har gjort dette året – i hvert fall med så ubetydelig gevinst.Det begynte nemlig med ei fullstappa vaskemaskin. Greit nok, det måtte kanskje litt makt til å få igjen døra, men det har alltid endt godt tidligere. Jeg tenkte heller ikke særlig over ulydene den ga fra seg underveis. Litt hvining og knurring hørte jeg riktignok, men det ville uansett ha vært for seint å gripe inn.

Da maskinene var “ferdig”, og jeg skulle henge opp klesvasken, var alt tøyet kliss vått. Og da mener jeg så langt i fra sentrifugert man kan komme. Jeg prøvde å sette på maskinen på sentrifuge-program. Men den nesevise hvite el-klumpen nektet å rikke seg. Flott det, når man bor på 32 kvadrat, med et tørkestativ som kun passer inn mellom sofaen og kjøkkenbenken, og en minibalkong oversprøytet av regn og vestlandsvær. Det ble badet. Med varmekabler på full guffe.

Men hva kunne det være? Etter to år med stabil sentrifugering og rene klær, var det altså full stopp. Jeg har hørt historier om bh-stropper og diverse som har surret seg inn i trommelen. Men ingenting manglet her. Etter litt enkel feilsøking uten resultat, ble servicemannen siste utvei. Han kom luskende en uke etter, og endevendte maskinen på en times tid. Først fant han ingenting, og var inne på tanken å demontere hele skiten. Tør ikke en gang å tenke på hva det ville kostet.

Til slutt dukket den altså opp, godt virvla inn i maskinens innvoller. Slukt og fortært. Og vips –  plutselig spydd opp igjen, så sliten og ødelagt. Men likevel utrolig stolt. Fordi den for en kort periode fikk så mye oppmerksomhet. Og en eier som – langt i fra frivillig – har betalt 1500 kroner for å få den tilbake.

Det ble en kortvarig walk-of- fame for denne sokken. Et smil til kameraet – for å forevige dens skjebne – deretter rett i søpla.