En klisjé, men Haute Route er vårens vakreste eventyr! Alt jeg elsker: Høye fjell, ski, snø, frisk luft, spektakulære fjell og gromme folk!

Den “Høye veien” mellom Chamonix i Frankrike og Zermatt i Sveits sies å være verdens mest kjente alpine skitur. Området består av breer, pass og høye fjell med mange flotte utforkjøringer. Siden jeg har tilbragt to hele vintersesonger i Chamonix (2007 og 2009), har jeg lenge hatt lyst til å gå denne spektakulære skituren blant mektige fjelltopper i alpene.

Da jeg så TV2-dokumentaren “Vilje av stål” med eksbasehopper Karina Hollekim; som knuste begge beina i en fallskjermulykke, men likevel tok fatt på – og mestret – denne turen, var jeg ikke i tvil lenger. Ønsket om å gå Haute Route fikk ny næring – og heldigvis finnes det folk der ute som er med!

Turgjengen, dag 2: Velfortjent lunsj etter å ha gått opp fra Trient-hytta med avgang kl 5.45!

Et par måneder senere sto jeg altså derfor på toppen av Les Grands Montets (3275 moh) i mitt vinterparadis Chamonix – spinnklar for 5 dager med toppturer på rundt 1000 høydemeter per dag, hytteovernattinger og råe naturopplevelser. Og det ble ikke annet en en ren opptur!

Haute Route, dag 1: På vei opp Col de Passon med stegjern og isøks, og skia på sekken!

Det er mulig å velge ulike ruter når man går Haute Route. Den superalpine turen går ofte over 3 000 meters høyde, er 14 mil lang og tar fem til seks dager. Vi valgte “Verbier-varianten,”som er den vanligste fordi den byr på best skikjøring, og er den sikreste når det gjelder å få gjennomført alle etappene.

Kort oppsummert ser turen slik ut:

P

Dag 1: Ankom Trient-hytta (3170 moh)

• Dag 1: Fra toppen av Les Grands Montets i Argentière, Frankrike, opp Le col du Passon og over Le glacière du Tour, opp Le col Supèrieure du Tour- før vi kryssa Le Plateau de Trient, og kjørte ned til Trient-hytta (Cabane du Trient).
• Dag 2: Fra Trient-hytta traverserte vi langs Champex-Lac via Val d’Arpette og ned til Champex. Tok taxi fra der til Verbier. Skiheisen opp til Le col de Gentianes, og deretter på med fellene opp til Le col de la Chaux. Til slutt kjørte vi ned, og gikk opp til Le col de Momin og til slutt opp til dagens høydepunkt; toppen Rosablanche (3396 moh).
  

  På toppen av Rosablanche

  Etter toppturen, kjørte vi med på Glacier de Prafleuri og til hytta; Cabane de Plafleuri.

• Dag 3: Gikk fra Cabane de Prafleuri kl 5.45 og opp Le col de Roux. Traverserte over Le Lac de Dix, og videre mot La cabane de Dix (2925 moh) via Le pas de Chat. Tidlig fremme, så tok en ekstratur til toppen La Luette.
• Dag 4: Målet for dagen var hytta som heter La Cabane des Vignettes. Gikk opp Col de la Serpentine (3789 moh) og skulle egentlig på toppen Pigne d’Arolla, men droppet dette på grunn av dårlig sikt. Ankom derfor hytta ganske tidlig. Denne lå spektakulært til på kanten av en fjellskrent.
• Dag 5: Egentlig siste etappe mot Zermatt, og turens mål, men på grunn av dårlig vær måtte vi ta oss enkleste vei ned, og det til den vesle sveitsiske landsbyen Arolla. Egentlig var planen tur å gå over tre bergpass over 3000 moh: Col Eveque, Col du Mt Brule och Col du Valpeline, og deretter få belønning i form av 2000 høydemeter med skikjøring mot Zermatt. Det får bli neste gang!

Det er ikke lurt å begi seg ut på denne turen uten en erfaren fjellguide i front. Man går mye på bre, og passerer områder med store og hyppige bresprekker. Derfor må man alltid ha en alpintsele på seg – med minimum én karabinkrok, isskrue og tau tilgjengelig. Vi hadde med oss Mattias Erlandsson på tur; en erfaren og trygg kar.

Det er mange hensyn å ta når man er en såpass stor gruppe – noe som krever mye av en fjellfører – særlig når han i tillegg til å måtte lese landskapet, ta hensyn til vær-og føreforhold og snøskredfare, og passe på at alle gjør som de skal – også skal kunne nyte turen og henge med på alle sosiale krumspring som dukker opp underveis! Hele tiden måtte vi holde oss samlet, og følge guidens instrukser – til alles beste. Fjellet er lunefullt; og ved siden av utallige bresprekker og bratte fjellskrenter, kan været endre seg raskt og snu “påskeidyll” til total “whiteout”. Det fikk vi oppleve siste dagen, da vi endte opp med mer eller mindre null sikt på vei ned mot Vignettes-hytta. Heldigvis er Mattias godt kjent og ledet oss frem i tåkedotten ved hjelp av gps og kart. Så tusen takk for en trygg og opplevelsesrik tur, Mattias!

Selv om Mattias er på jobb og har ansvaret for å få gruppa trygt over fjellpassene, har han også evnen til å nyte naturen!

En guide med mange ansikter…!

Og til dere andre; takk for å ha vært et utmerket turfølge:

TAKK:

- Sandra Jebsen: For gode spørsmålsformuleringer og dermed oppmuntring til gode og finurlige samtaler, for at du har bidratt til å dra opp det kvinnelige snittet i guppa – og for at du er ei kul, sprek og artig jente å ha med på tur!
- Elling Heiberg; for å være så ekkelt brun, for å være så skravlete, positiv og hyperaktiv- og for å gi oss alle en god latter med røde klovneneser!
- Ole Kahrs, for å kjøre så himla fort på dine smale fystikker av noen ski (og dermed gi oss andre følelsen av å være elendige på ski med våre brede planker…!), for å styre økonomien med jernhånd ved bruk av egne midler, og takk for å ha bevist at en finansmann også kan være en fjellmann av ypperste kvalitet!
- Erlend Futsæter; for å bidra med å jevne ut Oslo-dialekten i gruppa, for å ofre deg for kjæresteparet og ta øverkøya på soverommet, for å snorke nok til at øreproppene også ble tatt i bruk!?
- Hans Magne Helland; for å være en trygg og stabil bauta å ha med seg på tur, og for at du alltid stiller opp for meg!

Heretter har vi alle gode faste regler å forholde oss til i hverdagen:

- Stå opp kl 04.30. Frokost 05.00. Forlat aldri bopelen senere enn kl 6.
- Ikke dusje (eneste tillatte hjelpemiddel for personlig hygiene: Våtservietter og lue på hodet)
-Ha alle dine personlige eiendeler i en kurv i gangen. Medbring aldri disse – under noen omstendighet- inn i stuen!
-Oppretthold blekheten. Dette ved å dekke alle kroppsdeler med ull – selv i 20 varmegrader (!). Ansiktet smøres inn med faktor 50 – og områdene rundt øynene holdes hvite ved konstant bruk av tette solbriller!
- Spis sjokolade så ofte du kan (denne liker jeg!) – og husk alltid å få i deg en 4-retters middag bestående av: Suppe – salat – noe kjøtt – og dessert.
- La aldri tungpusthet og slapphet i kroppen komme til uttrykk i samvær med gruppa. Steng det inne, og lat som du er en gresk supermann!
- Elsk dine hyttesamboere som din neste. La stram kroppslukt, sure sokker og eimen av ubarberte skjeggemenn være parfymen i ditt mekka.
- Vår Gud er Guiden. Du skal ikke ha andre Gu(i)der, og han er ditt overhode. Gå aldri utenom hans vei!

- Gå aldri i seng senere enn kl 21….

….SHIT! (Mari logging out 23.05)

Se flere bilder her!

Siste dag: Kom ned til Arolla i vått vær!

Middag på hyttene: Suppe, salat, noe kjøtt og dessert! (Og røvin!)

Lunsj i strålende vær!

Kaffetøs!

Sandra digger solnedgang og utsikt fra Cabane de Dix

Gutta fra Calcutta på toppen av Rosablance!

Fjell, friluft og fritid gir rom for gode samtaler, og de ble det mange av. Her diskuterer Ole Kahrs og Elling Heiberg sikkert enten skistøvler, damer eller øl…!

Vel fremme på Trient-hytta etter å ha gått 1000 høydemeter over Col de Passon, Col Supèrieure de Tour og krysset Le plateau de Trient. SOL!

Dag 2; pause før nedkjøring til Champex. Turutstyr: Forholdsvis lette turski. Noen litt lettere enn andre. Jeg kjørte på G3 Cake med Dynafit radical ST og sko: Dynafit TLT5.

Elling “The Greek” smører seg – tro det eller ei- med solkrem…!

Spreke karer på vei oppover; Erlend og Ole!

Se UTE – programmet på TV Vest her!

Tirsdag 9. april. Frigjøringsdagen. Og tur i tyskernes fotspor. De brukte nemlig Åslandsnuten som utkikkspost under 2.verdenskrig. De bygde trapper av naturstein for å komme seg lettere opp og ned. Disse hjelper fortsatt på fremkommeligheten i det bratte terrenget. Kort tur unnagjort på ca 30 minutter. Passer liten og stor. Like ved Figgjo sentrum. Høy puls. Stor varde. Magisk utsikt over Jæren. Høyhuset på Bryne. Havet. Vindmøller i det fjerne. Hverdagspause. Hverdagsfriluft. Luftetur.

Opptak til magasinet UTE på TV Vest. Atter en fin dag på jobben.

Se UTE-programmet fra Åslandsnuten her!

Takk for turen, Arnt Ove Skogly og fotograf, Odin Omland!
- og UTE- bilen som fikk på seg sommersko etter turen!

Målet for dagen var toppen Monsaskukken- med utsikt til Breifonnplatået. Dessverre gikk tida såpass fort at vi returnerte før vi nådde toppen. Men fikk med oss fin kjøring ned igjen gjennom dalen, og sikter mot toppen ved neste anledning. Uansett et fantastisk terreng for topptur- hvis det skulle friste med et avbrekk fra skitrekket til fordel for litt høyere puls og urørt natur!

Her er et par bilder fra turen, den 7. april 2013:

Hver tur begynner med å skrive seg på påmeldingslistene etter informasjonsmøtet med Norgesguidene. Man skulle kanskje tro det var livet som sto på spill når camp-deltakerne presser seg frem for å få rabla ned navnet sitt på ønsket tur- før den blir fullbooka. Fredag kveld lavet snøen ned mens vi skrev oss opp på Sautind (794 moh). Denne turen ble også arrangert tidligere på campen, men da var det isete og hardt. Lørdag ble det derimot nysnø under skiene. Variabelt vær i form av snøbyger og skyer og sol om hverandre, satte ingen stopper for turgleden. Nedkjøringa ble helt topp. Dermed fikk vi god snø også i år!

Det var så bra at vi gikk toppflanken to ganger. Slitne og fornøyde etter tre dager med friske turer, kom vi tilbake til hotellet og hoppet rett i badestampen- og i sjøen! Dessuten smakte ølen ekstra godt og det var stinn brakke på Klatrekafeen helt til de sene morgentimer!

Fredag vakna vi opplagte i rorbua, Heimgårdsbrygga, til en ny solfylt dag dedikert til oppoverbakker på ski nær Henningsvær. I dag ble det Sydalstinden med blant annet tre grønnkledde menn i gruppa. Disse knipsa jeg et par bilder av på toppen, og vant med det dagens fotokonkurranse på Instagram. Dermed ble det ny grønn Nixon- klokke på meg. Hurra! Og en klump med blide jenter fikk 2.plassen i denne daglige fotokonkurransen, så da ble det også skibriller og headset i premie. Jippi!

Selve turen begynte på bussen fra Bryggehotellet i Henningsvær. Samlet gruppa og snakket litt om sikkerhet før vi klistret på fellene og gikk oss varme gjennom skogen. Det var litt tett og ulendt med ski og feller, men det åpna seg fort opp, og store deler av turen gikk med fantastisk utsikt ned til havet, og varde på toppen!

Tok oss, i motsetning til dagen før, god tid til matpause. Det som gjør denne skisamlingen så fantastisk, er forutenom selve naturopplevelsen, det sosiale! Her samles en gjeng med blide, sosiale friluftsfriskuser med ett felles mål: Å kose seg på tur!

Palmehelga er allerede booka også neste år!;)

Jeg velger å starte denne vesle historien med en klisjé- setning. Men det er sannheten, så her er den: Vårens vakreste eventyr igjen til virkelighet; Camp Lofoten!

Var her for første gang i fjor, og møtet med ei sjarmerende rorbu i havgapet, spisse snøkledde fjellsider, pils og en klump med bare koselige gromme folk var så fantastisk, at pengene til tur rant ut av kontoen også i år. Setter inn igjen 3 dager med LYKKE og OPPLEVELSE fra vårt vakre land.

Er du lei av superlativer nå? Ok, over til tur. Torsdag gikk vi løs på en dobbelttur, altså opp på to fjelltopper i løpet av dagen. Først Hellostinden, deretter Håtiden. Tilsammen 1300 høydemeter i sola. Turen startet ved Lyngedal, og bød på jevn stigning oppover til vi nådde 573 moh.

Deretter kjørte vi ned mot Lyngedalsvatnet, skøytet oss over isen, trykte et par brødskiver i magen- før det var på igjen med fellene og i gang med trasking gjennom skogen mot Håtiden. Mot toppen gikk vi en stund på en bred åpen flanke- før vi nådde toppvarden og ble trollbundet av utsikten. Her ser man så og si havet 360 grader rund seg. Og med blå himmel og strålende sol, ble det…magisk!

Det et høy skredfare i områdene her om dagen, og turguidene har derfor valgt ut litt lavere topper til årets Camp. Dessuten har vinden påvirket underlaget slik at skiføret ikke var helt optimalt. Ganske isete og hardt ned fra begge disse toppene. Likevel fantastiske turer. Hadde knapt tid til matpause- for det gikk i ett hele dagen. Desto bedre smakte ølen nede på Bryggehotellet i Henningsvær…!;)

Vi gleder oss til ny tur!

Fridjof Nansen og Cecilie Skog er gode å gå på!

Det er nærmest nyttesløst å pakke lett, sjøl når planen bare er en forholdsvis kort skitur med én overnatting. Det at denne overnattingen skal foregå i telt, gjør noe med lengden på pakklista…! Sovepose, liggeunderlag, ekstra ullklær, mat og drikke…! Vips, så er 70-80- liters sekker stappfulle- og avgårde med oss!

Planen denne helga var å finne Mohidleren.

Her, til venstre, ligger inngangen til Mohidleren – nedsnødd! Bare å gi opp å komme inn…!

Moheller (Mohidler på rogalandsdialekt) er en dyp heller, nærmest en liten grotte, cirka en halvtimes tur fra Sandvatn turisthytte (Stavanger Turistforening) i Frafjordheiane i Sirdal kommune. Mohelleren ligger godt skjult ved et lite vann mellom Motjørn og Øyarvatnet. Åpningen til helleren er trang, men innerst er takhøyden på 2-3 meter. Tidligere ble helleren benyttet av sauegjetere som overnattingssted. (Kilde: Wikipedia)

Vi hadde hørt om denne store grotta med den smale inngangen, men ikke reflektert noe videre rundt hvorvidt denne var mulig å finne på vinterstid. Det viste seg å være nesten umulig!

Vi kjørte rv. 45 til Hunnedalen lørdag ettermiddag, og parkerte ved Lortabu. Her går det kvistet vinterløype inn mot turisthyttene Sandvatn og Langavatn, som er populære turmål vinter som sommer.

Ifølge kart og gps, skulle vi følge kvistene nesten frem til hytta, men ta til venstre i en smal dal mellom Motjørn og Øyarvatnet. Vi gjorde alt etter boka, men fant ingen inngang i ordets rette betydning. Den var nedsnødd. Men vi var ganske sikre på at vi var på rett sted, og det fikk vi bekreftet da vi fant et bilde av Mohidleren, tatt på sommerstid.

Over: Mohidleren vinterstid
Under: Mohidleren sommerstid

Sjøl om turisthytta Sandvatn var like i nærheten, hadde vi en plan om å bo ute i telt. Og neimen om vi skulle bo inne i hytte etter å drassa med oss alle “utetingene” i sekken. Litt skuffa over å ikke komme oss inn i grotta, slo vi opp teltet etter ca 2 timers skigåing og hidler-leting. Det ble kaffe og Berthas lefse med kanel og sukker, før en bedre middag på et rimelig provisorisk kjøkken i forteltet. Entrecôte med stekte grønnsaker og Potièr-saus!

Typisk turmat…!

Mesterkokk Helland kokker minst like godt i telt som hjemme

Vanligvis blir det tidlig kveld når lyset slukkes ute, men med hodelykter, “stolinnretning” til liggeunderlaget og spennende bok, ble klokka nærmere 23 før lyset ble slukket inni teltet…

Kaffi i teltet

Og i så frisk luft, sover man godt. Laaaang søndagsmorgen med kaffe, frokost og bok- før vi pakka sammen og begav oss nedover igjen til bilen. Det gikk unna da vi tok av kortfellene og lot det stå til i nedoverbakkene!

I disse trakter arrangere Stavanger Turistforening losturer på fredager, så kanskje hiver vi oss med på tur inn til Sandvatn neste gang. Det er i hvertfall genialt å ha så fine turmuligheter bare én times kjøring unna Stavanger. Dessuten var det strålende vær denne helga, og underveis traff vi flere dagsturister i løypa. Disse turområdene er lett tilgjengelige, byr på flott natur og for tiden fine skiforhold.

Men huleturen, den må vente til våren!

Takk for turen, Hans!

Jeg elsker varder!

Se! Jeg har fått fisk!

Fiskene svømmer under er tykt lag med is på vannet Storamoset på Høg-Jæren. Men helt trygge er de ikke, for isfiskerne er ute med bor og pilkestikke. Og sjøl om jeg sto bakerst i køen da evnen tålmodighet ble delt ut, så kan jeg ha flaks innimellom…

Se UTE om isfisking her!

Hallo, fisk! Er du der?

Et isbor på til!

Lykkelig isfisker!

I fint driv mot Marøy i kajakk!

Du tenker kanskje på padling som en sommeraktivitet, men padling på vinteren er vel så fint – så lenge man kler seg godt. Bli med UTE på padeltur til Marøy, som ligger i Gandsfjorden rett øst for Stavanger.

Se UTE her!