Vi kjørte derfor heller til Valldalen, og spente på oss ski med feller. Rusla opp til Skoranuten (1015 moh). Det var ganske fint. Vi ble i hvert fall glade! Og har gjort oss fortjent til vin og øl og pitabrød!;)

- Det var en fin tur!
- Ja, det er sant, det!

Nå snør det ute!

På vei mot Melderskin i Rosendal

Det finnes «minialper» i nærheten av Stavanger! Visst har jeg hørt om vakre Rosendal, men jeg har ikke tidligere vært der. Bygda er mest kjent for Baroniet, grunnlagt i 1665 med et vakkert lite slott, en imponerende hage i barokkstil og en større kunstsamling. Etter denne helga, kommer jeg til å dra oftere til  det vesle tettstedet i Kvinnherad kommune i Sunnhordaland – ved utgangen av Hardangerfjorden mellom fjellene Skålefjell, Melderskin  og Malangernuten.

Rosendal skifestival ble arrangert helga 20.-22. april 2012. Dette er 3.året på rad at Breogfjell byr på skiføring i fjellene rundt Rosendal. Rosendal turisthotell var en idyllisk base for arrangementet – og et godt utgangspunkt for toppturer i området.

Lørdag gikk turen til Bjørndalstinden (1426 moh) og søndag pakket vi med oss stegnjern og isøkser og kleiv opp til Melderskin (1426 moh). Navnet stammer fra de norrøne ordene melder, som betyr «korn som blir malt til mel» og skin som betyr glans eller skinn. Betydningen blir da «fjellet med et skinnende snølag på toppen». (Kilde: wikipedia.no)

Mot toppen av Melderskin med stegjern og isøks

Begge disse toppene ligger i samme område bak baroniet i Rosendal. Mens de fleste tenker som så at vinteren er over etter påske, er det faktisk våren som byr på den mest eventyrlige skikjøringa. Vi fikk svettet godt både oppover bakkene og nedover den bratte renna fra Melderskin. Underlaget var jevnt og stabilt, og dekket med et lag med god styresnø. Kan også skryte av upåklagelig utsikt og mange fine folk på tur. Det er noe med disse toppturfolkene; blide, omgjengelige og glade i det naturlige livet! Planlegger ny toppturhelg i Rosendal- da med teltovernatting – 4.-5.mai. For vinteren er ennå ung!?

God skivår!

/Mari

Hurra for vårskikjøring!

 Klikk på bildene i artikkelen  - eller her  - for å se alle bildene fra helga!

Lykkelig på toppen av Geitgaljartind i Lofoten.

Jeg håper du fortsatt har rester av både påskeegg, Kvikk Lunsj og appelsin i munnviken, og at påskelammen ennå sitter godt i vomma. For påska er over for i år, men minnene om blå himmel, glitrende sol, ski på beina og kald pils i solveggen skal leve helt til neste år.

Det er mange måter å tilbringe de gule dagene på. Men for min del handler det om fjell og vidder i det vakre landet vårt. I dagens episode av 71 grader nord- kjendis – uttalte Stig Inge Bjørneby noe sånn som at: “Jeg fatter ikke hvorfor jeg har brukt alle ferier til å dra til utlandet, i stedet for å få øynene opp for hva som finnes i vårt eget land.” Jeg kunne ikke blitt mer enig. Samtidig begynte Mariann Aas-Hansen å grine. På grunn av utsikten over Norges fjell og fjorder.

Det er sannelig ikke mange steder i verden du kan kjøre på ski fra alpine fjelltopper helt ned til fjæresteinene. Lofoten er et paradis for ivrige topptur-folk som søker en natur så storslått at man lett blir rørt til tårer, frikjøring, pils i sola og generelt MYE hygge! Dette året fikk vi til og med fersk snø under skia på vei ned fra toppen Torskemannen.

Håper alle har hatt ei grom påske. Er du glad i noe av det jeg nevnte ovenfor, så er Nord-Norge verdt et besøk neste påske. Husk feller, dunjakke og gode venner, så trenger du ikke mer.

Kanskje forteller bildene nok til at du bli fristet! Ta en titt!

La minnene fra påskekosen surre på lerretet i bakhodet – og ha en god start på hverdagen! Våren er på vei!

/Mari

Jeg elsker Nord-Norge! Jeg elsker topptur, natur, krafttak og svette. En bratt oppstigning på hard snø. Så oversikt over hele verden! Små snøkledde topper, blå himmel og hav. Litt vann fra vannposen i sekken. Av med fellene. På med hjelmen. Og så: Myke telemarkssvinger nedover bratt fjellside. Herlig. Befriende. Vakkert.

Og heldigvis ny tur i morgen!

Amen.

Lofoten har visstnok hatt lange perioder med dårlig vær. Natt til torsdag kom vi fra Stavanger, og våknet til strålende sol! Vi ble innlosjert i tidenes mest idylliske gamle rorbu, med et vertskap som skulle hatt ei Michelinstjerne når det gjelder personlig service og hyggefaktor!

Fikk et par timers søvn i ei djup knirkeseng flr det bar rett opp i fjellene. Norgesguidene leder turene, og i dag førte guide Torgeir Kjus oss opp til Justatind (738 moh) på Vestvågøy. Dette er en fin oppvarmingstur til ei uke med topptur- som hittil har vært opptur; Grom gjeng, magisk utsikt- spesielt mot Vågakallen og Henningsvær, og vårslushnysnøfantastisk nedkjøring. Kjenner at jeg pøser på superlativer her, men det finnes faktisk ikke nok av dem for å kunne beskrive Lofoten, stemninga og opplevelsen det er å være her. Det må bare oppleves. Bildene gir kanskje et visst inntrykk! Se nederst!

- Jeg gir dagen karakter 10 av 10 med tanke på forventningene (vær og slik…), mumler Tordis fra overkøya. – Jeg kunne ikke fått en bedre dag enn denne. Alt har vært helt gull, fortsetter hun, og er i dyp søvn før denne setningen er ferdig skrevet.

Klokka viser ennå ikke midnatt, men i morgen venter mer sol, stegjern, høydemeter og snø på oss, når vi tar fatt på Geitgaljetinden (1085moh). Visstnok en krevende tur opp, og bratt tur ned. Gleder meg! Så må få litt søvn!

Les mer om dagens tur her: http://ut.no/tur/topptur-til-justatind-738-moh
Se bilder fra turen til Justatind i dag:

Denne helga brøyta sola seg plass på himmelen, og ga ikke plass til ei eneste sky. Etter å ha cruisa i vårslush i anlegget i Røldal lørdag, bestemte vi oss for å legge feller under skia og la egen muskelkraft bringe oss til toppen av Hegerlandsnuten.

Vi startet turen fra Hegerland i Brattlandsdalen, og gikk opp via Øykjaskaret. Her er det ingen parkeringsplasser, så bilen ble parkert godt ut i veikanten.

Turen starter i særdeles ulendt terreng i tett småskog. Her får anklene trening. Ikke helt heldig at fjæra på hælløfteren på den ene skibindinga mi hadde svikta, men det var ikke noe alternativ å droppe turen. Mye på grunn av det aldeles strålende været!

Etter å ha krava oss opp gjennom skogen, åpnet terrenget seg opp, men vi måtte traversere over et dalsøkk der det hadde gått en rekke stygge snøskred. Hvis du går her tidligere på vinteren, så vær obs. Her ligger snøen i bratte sider, og får god fart nedover. Heldigvis gikk vi såpass tidlig på dag at sola ikke hadde fått tid til å varme opp snøen. Dessuten hadde sidene allerede rast ut.

Dette er en god dagstur som byr på fantastisk utsikt ned mot Suldalsheiene, innover Saudafjellene og mot Røldal og Haukeli. Selve toppen er velsignet med en liten søt varde, som nok kanskje kan være vanskelig å få øye på midtvinters når det ligger mer snø i området.

Etter å ha nådd toppen, fikk vi belønningen vår: Nedkjøring på silkemyk sollunken snø mot Hegerlandsstølen. Slitne, varme og lykkelige kom vi oss gjennom skogen og ned til veien igjen. Elvebredden i Brattlansdalen var fortsatt dekket av snø, og på tross av en dag med strålende sol, var ikke vannet i elva akkurat oppvarmet. Men jammen var det forfriskende å dyppe kropp (med hode!) nedi. En perfekt -og iskald- avslutning på en supersøndag på topptur!

(PS: Den anbefales på det varmeste å ha hjemmelaget pizza og Pepsi Max ventende i bilen!)

Måtte våren komme! Velsigne toppturhøytiden!
God påske!

Mari og Tordis på Storeknuten (1055) i Hunnedalen

Hva får du når du våkner en søndag med strålende vær, og ikke har kommet deg til Røldal tidligere i helga? Du får panikk. Etter å ha slitt asfalt i byen lørdag, var definitivt SNØ eneste mulige utvei for å “redde” denne helga. Dessuten er det virkelig på tide å få seg en topptur når kalenderåret har kjørt med klampen i bånn helt til midten av mars.

Google. Google.

Oh jess! Det finnes faktisk muligheter for topptur bare 40-45 minutters kjøring fra Stavanger, nemlig i Hunnedalen, på vei mot Sirdal. Vi slang oss i bilen. Parkerte ved Røde Kors-hytta ved Øvstabøstølen, og klistret på fellene. Turen begynner gjennom hyttefeltet og småskogen på venstre side av veien. Deretter går turen innover heia i småkupert terreng med god utsikt over fjellene i Sirdalsheiene.

Vi bruste av lykke over å ha kommet oss ut, bort fra byen og oppdaget denne lett tilgjengelige perla. Turen opp til Storeknuten (1055 moh) kan fint gjøres unna på et par timer (Vi brukte 2,5 timer opp og ned inkludert matpause) og funker dermed også som ettermiddagstur i arbeidsuka. Dette er noe jeg har savnet når jeg har bodd i Stavanger. Du finner ikke de høyeste toppene her i området, men det finnes absolutt muligheter for å få litt snø under skisålene og som får hjertepumpa i gang –  på dager det virkelig trengs!

Takk for turen, Tordis Kleppa og Hans Magne Helland!

Se bilder fra turen her! 

Moslivarden og Preben Falch gjennom kameralinsa til fotograf Ola Petter

Når du er ved Preikestolhytta, er det nok Preikestolen det mest opplagte turmålet. Den er Rogalands mest besøkte attraksjon og et av landets mest spektakulære fotomotiver. I 2011 ble Preikestolen til og med kåret til et av verdens mest spektakulære utsiktspunkter av både CNN Go og Lonely Planet. Å gå til denne fjellformasjonen som rager 604 m over fjorden er en fantastisk naturopplevelse. (Kilde: ut.no) Og derfor pleier det også å være folksomt der.

Se UTE- innslaget her!

Men det finnes også andre fine turalternativer i området. Slik som for eksempel Moslifjellet (718 m.o.h.), som kanskje føler seg litt i “skyggen” av storebror Preikestol. Men har du først vært på Preikestolen, kan det være fint med en litt alternativ rute som også byr på stigning og variert terreng opp til en topp som vanligvis byr på spektakulær utsikt. Denne dagen var tåkeskyene ganske lave.

Ikke mye til utsikt...!

Dette er Stavanger turistforening sitt område. Og det var en grunn til at vi dro nettopp hit. I sommer får Stavanger turistforening nemlig ny daglig leder, Preben Falck, som overtar turkartet etter Kjell Helle-Olsen. Vi tok med oss den kommende lederen på tur – for å snakke litt om bakgrunnen som advokat, og det spenstige valget han har gjort ved å hoppe inn i en ganske annerledes bransje.

Fotograf Ola Petter og Preben Falch på vei oppførste kneika fra Preikestolhytta

Det var trolsk stemning oppover lia denne dagen. Tåkete og tidvis dårlig utsikt, men også nok glimt av sol til at vi fikk sikret oss noen fine utsiktsbilder.

Denne turen har samme start som turen til Preikestolen. Man følger stien opp til det første platået, men der skille stiene. Tydelig skilting mot Moslifjellet guider oss til venstre opp i lia. Stien går langsetter en flott, storsteinet sidemorene som viser at Lysefjordbreen i en periode lå her. Videre svinger løypen seg oppover og følger en stund den bratte vestsiden av Moslifjell. Rett under deg har du Vatnerindane og i bakgrunnen ser du Stavangerhalvøya og Ryfylkebassenget.

Er du veldig sprek kan du nok nå både Moslifjell og Preikestolen på en rundttur. Men turen til Moslifjellet har absolutt kvaliteter nok i seg selv.

Moslifjellet er absloutt en tur jeg vil anbefale folk å gå – særlig hvis du føler du har sett Preikestolen nok til at det kan være fint med en forandring.

Turen med Preben Falch i levende bilder – Se UTE- innslaget her!

Adkomst:
Fra mai – oktober er det bussforbindelse flere ganger daglig fra Tau til Preikestolhytta. Bussen korresponderer med ferjeavganger fra Fiskepirterminalen i Stavanger.
Det er en 2 timers fottur på merket sti til Preikestolen.

Med egen bil: Kjør til Lauvvik ferjekai (Rv 13) og ta ferjen til Oanes og fortsett på Rv 13 til Jøssang og følg skilting til Preikestolen. Dette er den fineste veien. En kan også ta ferjen til Tau og kjøre på Rv 13 via Jørpeland. (Kilde: ut.no)

GOD TUR!

Se alle bildene her!

Mari Wedum og Evert Flier på padletur. Klikk på bildet for å se UTE-reportasjen!

Takket være greie folk hos “Ut i naturen” i Stavanger, fikk jeg lånt meg ei tørrdrakt. Kajakken fikset Evert Flier, som jeg møtte ved Lundsvågen naturskole på Hundvåg, gjennom en snill nabo. Tusen takk, snille nabo!

Vi hadde utsatt turen en dag for å vente på finværet. Og sola den gløttet frem som bestilt torsdag. Dermed var det klart for padletur, og UTE- opptak, blant byøyene sammen med Evert Flier, som har den snasne tittelen “Direktør Sjø” i Kartverket.

Se UTE-reportasjen her!

Kanskje visste du ikke at et av verdens ledende sjøkartverk ligger i Stavanger, og har vunnet prisen for verdens beste sjøkart to ganger på rad i 2009 og i 2011!

Havbunnen langs norskekysten er like kupert og ulendt som fastlandet, og det er kartlagt og publisert over 300.000 grunner (som er grunnere enn 10 meter) i norske kystområder så langt. Derfor er det, ifølge Evert Flier, viktig å ha oppdaterte sjøkart- elektronisk eller papir- når man planlegger turen i båt eller kajakk. Vel, med direktøren som padlemakker, følte jeg meg rimelig trygg på å legge navigeringsansvaret i hans hender.

Vi padlet ut i naturskjønne omgivelser fra Lundsvågen, og jeg merket fort mangelen på padleteknikk. Etter hvert lærte jeg at det er lurt å prøve å bruke magemusklene til å “vri” kroppen med padleåra i stedet for å slite ut skuldrene på de første meterne.

Det geniale med kajakk er at man kommer seg frem på de trangeste og mest kronglete stedene, uten å måtte tenke på et egnet sted å “fortøye” flyteverktøyet. Jeg hoppet blant annet ut av kajakken på en liten holme- litt for å strekke på de maurende beina, men mest bare “for å ha gjort det” siden det er mulig!

Vi fant en liten perle av ei strand der vi gikk i land, trasket opp i lyngen (følte jeg var på fjelltur til sjøs) og lot kroppen få tære på gastronomiske godbiter: BRØDSKIVE! (les: all mat smaker godt når man er såå sulten og er ute i frisk luft)

Se UTE-reportasjen her!

Min tidligere kollega i Dinmat, Sissel Kanstad, jobber nå i Kartverket, og var med som privat stillsfotograf. Så takket være henne, finnes det også bildemateriale fra turen.

Hvis du lurer på hvorfor jeg ligger og dupper som en stranda hval helt inntil land – og er så blid, så er det altså fordi jeg har tørrdrakt – og flytevest- på! Se jeg flyter! Jeg er tørr! Og da er bading ekstra moro på vinterstid! Særlig for “ongan”.

(Alle foto: Sissel Kanstad, Kartverket)

Se UTE-reportasjen her!

“Located at the entrance to the Zillertal Valley is the Fügen/Hochfügen ski and snowboard paradise, promising great snow conditions until the end of April. Magical slopes above the tree line invite you to get in some exhilarating skiing, all the while taking in the magnificent white alpine scenery.”

Få pudderhunder: Jess, det stemmer det. Men det beste med dette stedet var mangelen på frikjørere. Perfekt. Ingen pudderhets. Men dog en haug med skiturister. Men det er ingen fare med barnefamilier med far i dongeribukse sirlig stappet ned i slalomstøvlene, og med hjelmen presset ned på planeten som en middels stor suppebolle. Og selvsagt med solbriller under. (Les: solbriller og hjelm funker IKKE sammen. Neppe særlig praktisk verken når det gjelder å hevde seg på motefronten i skibakken eller for å unngå konstant rennende øyne ved skikjøring i høy fart. Sistnevnte kanskje ikke noe problem det heller, forøvrig…)

Dette sammensuriumet av folk som har oppdaget at det går like sakte å ploge nedover på ski som å ake på sandpapir- og som synes det foråvidt er helt greit- sendte oss noen granskende blikk. Det er ikke hver dag fargerike teletubbie- nordmenn (tinky winky & co med hjelmkamera på hodet) brøyter vei gjennom heiskøer – med ski med såpass bredde at de garantert går for å være vannski – eller snowboard- for den jevne skiturister her, utstyrt med smale carvingski beregnet for løypekjøring. Og ikke noe feil med det. Nei, det er FLOTT, det! Og for all del, vi skal ikke oppta plassen i nypreparerte løyper. Og heller ikke risikerer nyopererte hofter etter å ha risikert livet blant disse ekstremåkerne. For løype er seriøst faaarlig, det. Er jo der ulykkene skjer.

Rikt værbilde: I denne dalen får urørte fjellsider kledd i hvitt tydeligvis ligge i fred etter snøfall. Unikt i alpesammenheng. Søndag våknet vi til dårlig sikt, men mye snø! Det ble skoghøccking (et uttrykk jeg har plukket opp av min unge lovende lillebror, og som på godt norsk muligens kan oversettes med: leking/hopping/fart og moro i skogen).

Se bilder her! 

Det er bingo å reise én uke på alpetur. I februar i fjor ble jeg velsignet med 5 ukers SOL og grønne bakker i Engelberg i Sveits. Takke seg til. Sol i februar?!What a fackk?! Gi meg skyer med snø i!;)
Denne gangen var vi heldige. Vi fikk hele værpakka på samme uka. Men de beste dagene kom i begynnelsen. Så utviklet det seg til mildvær og klabbeføre før vi avsluttet med å feire påske. Og det trengs vel ingen forklaring på at det betyr blå himmel, varmegrader og slushføre…!?

Video: Hans Magne Hellands filmtrailer fra Zillertal 2012.

Hotellnatt i egen by: Reisen hjem mot Stavanger lørdag kveld ga oss tid til en svipptur inn til München. Mye folk i gatene og god lasagne i sola på uterestaurant. Vi hadde 20 minutter på oss når vi skulle skifte fly i Frankfurt. Der fikk vi pulsen opp ved å småløpe fra terminalen på den ene siden av flyplassglobusen, og helt til den andre siden. Her snakker vi kilometer! Vi rakk det, vi, men det gjorde ikke bagasjen vår. Så her sitter vi, søndag ettermiddag, på hotell i egen by. For selvfølgelig må vi gjøre feil for å lære. Og feilen vi gjorde, var å legge den unike husnøkkelen i bagasjen som ble sjekket inn. Det finnes ingen universalnøkkel til blokka, så det er bare å vente. “Late check- out” og utfor på tv. Stavanger by er utforska tidligere, så jeg ser ikke noen grunn til å forlate rommet til fordel for sightseeing riktig ennå.

(Det eneste vi har av personlige eiendeler er to poser med taxfree- varer, iPad og én tannbørste på deling).

Bildene av skikjøring har brodern, så foreløpig kommer her mine Hipstamatic- forevigelser. Så får du ta småmobbinga av skiturister på latmannsferie med din klype salt. For vi kan å nyte sol og østerriksk hveteøl vi også.

Men jeg begynner å bli lei av hotell.

Ski’es!