Jeg velger å starte denne vesle historien med en klisjé- setning. Men det er sannheten, så her er den: Vårens vakreste eventyr igjen til virkelighet; Camp Lofoten!
Var her for første gang i fjor, og møtet med ei sjarmerende rorbu i havgapet, spisse snøkledde fjellsider, pils og en klump med bare koselige gromme folk var så fantastisk, at pengene til tur rant ut av kontoen også i år. Setter inn igjen 3 dager med LYKKE og OPPLEVELSE fra vårt vakre land.
Er du lei av superlativer nå? Ok, over til tur. Torsdag gikk vi løs på en dobbelttur, altså opp på to fjelltopper i løpet av dagen. Først Hellostinden, deretter Håtiden. Tilsammen 1300 høydemeter i sola. Turen startet ved Lyngedal, og bød på jevn stigning oppover til vi nådde 573 moh.
Deretter kjørte vi ned mot Lyngedalsvatnet, skøytet oss over isen, trykte et par brødskiver i magen- før det var på igjen med fellene og i gang med trasking gjennom skogen mot Håtiden. Mot toppen gikk vi en stund på en bred åpen flanke- før vi nådde toppvarden og ble trollbundet av utsikten. Her ser man så og si havet 360 grader rund seg. Og med blå himmel og strålende sol, ble det…magisk!
Det et høy skredfare i områdene her om dagen, og turguidene har derfor valgt ut litt lavere topper til årets Camp. Dessuten har vinden påvirket underlaget slik at skiføret ikke var helt optimalt. Ganske isete og hardt ned fra begge disse toppene. Likevel fantastiske turer. Hadde knapt tid til matpause- for det gikk i ett hele dagen. Desto bedre smakte ølen nede på Bryggehotellet i Henningsvær…!;)
Vi gleder oss til ny tur!
