Denne helga brøyta sola seg plass på himmelen, og ga ikke plass til ei eneste sky. Etter å ha cruisa i vårslush i anlegget i Røldal lørdag, bestemte vi oss for å legge feller under skia og la egen muskelkraft bringe oss til toppen av Hegerlandsnuten.
Vi startet turen fra Hegerland i Brattlandsdalen, og gikk opp via Øykjaskaret. Her er det ingen parkeringsplasser, så bilen ble parkert godt ut i veikanten.
Turen starter i særdeles ulendt terreng i tett småskog. Her får anklene trening. Ikke helt heldig at fjæra på hælløfteren på den ene skibindinga mi hadde svikta, men det var ikke noe alternativ å droppe turen. Mye på grunn av det aldeles strålende været!
Etter å ha krava oss opp gjennom skogen, åpnet terrenget seg opp, men vi måtte traversere over et dalsøkk der det hadde gått en rekke stygge snøskred. Hvis du går her tidligere på vinteren, så vær obs. Her ligger snøen i bratte sider, og får god fart nedover. Heldigvis gikk vi såpass tidlig på dag at sola ikke hadde fått tid til å varme opp snøen. Dessuten hadde sidene allerede rast ut.
Dette er en god dagstur som byr på fantastisk utsikt ned mot Suldalsheiene, innover Saudafjellene og mot Røldal og Haukeli. Selve toppen er velsignet med en liten søt varde, som nok kanskje kan være vanskelig å få øye på midtvinters når det ligger mer snø i området.
Etter å ha nådd toppen, fikk vi belønningen vår: Nedkjøring på silkemyk sollunken snø mot Hegerlandsstølen. Slitne, varme og lykkelige kom vi oss gjennom skogen og ned til veien igjen. Elvebredden i Brattlansdalen var fortsatt dekket av snø, og på tross av en dag med strålende sol, var ikke vannet i elva akkurat oppvarmet. Men jammen var det forfriskende å dyppe kropp (med hode!) nedi. En perfekt -og iskald- avslutning på en supersøndag på topptur!
(PS: Den anbefales på det varmeste å ha hjemmelaget pizza og Pepsi Max ventende i bilen!)
Måtte våren komme! Velsigne toppturhøytiden!
God påske!
