Det er egentlig en skam å ikke eie en kajakk og ha en tørrdrakt i boden når man bor klint inntil sjøen med utsikt til byøyene og Ryfylket, som sies å være et lite norsk paradis for padlere.
Takket være greie folk hos “Ut i naturen” i Stavanger, fikk jeg lånt meg ei tørrdrakt. Kajakken fikset Evert Flier, som jeg møtte ved Lundsvågen naturskole på Hundvåg, gjennom en snill nabo. Tusen takk, snille nabo!
Vi hadde utsatt turen en dag for å vente på finværet. Og sola den gløttet frem som bestilt torsdag. Dermed var det klart for padletur, og UTE- opptak, blant byøyene sammen med Evert Flier, som har den snasne tittelen “Direktør Sjø” i Kartverket.
Kanskje visste du ikke at et av verdens ledende sjøkartverk ligger i Stavanger, og har vunnet prisen for verdens beste sjøkart to ganger på rad i 2009 og i 2011!
Havbunnen langs norskekysten er like kupert og ulendt som fastlandet, og det er kartlagt og publisert over 300.000 grunner (som er grunnere enn 10 meter) i norske kystområder så langt. Derfor er det, ifølge Evert Flier, viktig å ha oppdaterte sjøkart- elektronisk eller papir- når man planlegger turen i båt eller kajakk. Vel, med direktøren som padlemakker, følte jeg meg rimelig trygg på å legge navigeringsansvaret i hans hender.
Vi padlet ut i naturskjønne omgivelser fra Lundsvågen, og jeg merket fort mangelen på padleteknikk. Etter hvert lærte jeg at det er lurt å prøve å bruke magemusklene til å “vri” kroppen med padleåra i stedet for å slite ut skuldrene på de første meterne.
Det geniale med kajakk er at man kommer seg frem på de trangeste og mest kronglete stedene, uten å måtte tenke på et egnet sted å “fortøye” flyteverktøyet. Jeg hoppet blant annet ut av kajakken på en liten holme- litt for å strekke på de maurende beina, men mest bare “for å ha gjort det” siden det er mulig!
Vi fant en liten perle av ei strand der vi gikk i land, trasket opp i lyngen (følte jeg var på fjelltur til sjøs) og lot kroppen få tære på gastronomiske godbiter: BRØDSKIVE! (les: all mat smaker godt når man er såå sulten og er ute i frisk luft)
Min tidligere kollega i Dinmat, Sissel Kanstad, jobber nå i Kartverket, og var med som privat stillsfotograf. Så takket være henne, finnes det også bildemateriale fra turen.
Hvis du lurer på hvorfor jeg ligger og dupper som en stranda hval helt inntil land – og er så blid, så er det altså fordi jeg har tørrdrakt – og flytevest- på! Se jeg flyter! Jeg er tørr! Og da er bading ekstra moro på vinterstid! Særlig for “ongan”.
(Alle foto: Sissel Kanstad, Kartverket)