Dagens rett: Innbakt skisko!

Nå skal det bli andre boller, sa kjerringa, og putta innerskoen sin i ovnen…! 

Jeg har nye telemarkstøvler, og da jeg først hadde dem på meg, var de aaaaltfor små. Men slik skal det visstnok være – no pain, no gain! Og det verste som fins, er tross alt for store skisko. Da mister man all kontroll. Men det er slik at innerskoen er ganske formbar – og bør varmes opp og tilpasses før bruk. Enkelte velutstyrte skiforretninger har slike “bakeovner” tilpasset innersko. Her på Engleberget gjør vi det selv. 

Vi søkte litt på  nettet og fant ut at 120 grader er perfekt baketemperatur for en slik type rett. Så på med ovnen og inn med skoa. Imens sto sopp og løk til dagens middag og surret på stekeplaten. God miks, kan man si. Jeg var dritnervøs for hvordan dette skulle gå. For den kan da umulig funke, tenkte jeg. Og det gjorde det ikke heller. Første gang. 

Etter at innerstøvlene hadde godgjort seg i stekeovnen i ca 10 minutter, var det rett på foten og ned i støvelskallet, stramme støvlene akkurat passe, og stå med svikt i knærne, såkalt skistilling, i ca 10 minutter. På denne måten former skoen seg til foten. Og når materialet blir kaldt, skal den være bedre tilpasset. Dette er slik som også skjer ved normalt bruk over lengre tid, men som ofte fører til uutholdelig smerte i beina under de første skiturene med nye sko. Kjent? De fleste skikjørere har nok vært der en gang og to.

Men hva skjedde så? Joda, jeg tok ut beina etter å ha stått vel og lenge, og sjekket også innerskoen. Og det var da verden et øyeblikk falt i grus. Den ene var helt fin, og behagelig på. Den andre skoen derimot, var totalt deformert. Jeg hadde nemlig ikke tråkket den riktig ned, slik at sålen var vridd opp til den ene siden, mer i ankelhøyde, på en måte. Ytterisiden av skoen var sammenklemt og “stoffet” lå i store folder, som tre dobbelthaker under hverandre.

“Men Mari, kjente du ikke det da du hadde skoen på?” spør mine såkalte medhjelpere ganske oppgitt. “Ehh, nei, det var jo varmt og godt nedi der”. Og dessuten var tærne surret inn med avispapir og gaffateip. Så det var mer det som ikke var fullt så behagelig akkurat der og da…(Bill.merk: Avispapiret ble brukt som “tåkappe” – for å presse innerskoen litt på lengden…)

Krise. Enkelt og greit. En deformert innersko – og planer om topptur dagen derpå. Den måtte bakes på nytt. I mellomtiden ble det servert “Flyvende Jacob”, eplepai og is, kaffe og rødvin til middagsgjestene. Så fort eplepaien var ute av ovnen, bar det inn igjen med skoen. Den mongo innerskoen. Denne gang fikk jeg drahjelp for å rette sålen på plass, og var svært påpasselig da jeg trøkket den oppvarma innerstøvelen ned i skallet. Og så var det litt ballett og balansetrening i 10 minutter. Og vips, ble den gruslagte framtida igjen lyst opp av håp. Det funka! Men for alle andre som prøver dette hjemme, sørg for at skoen sitter skikkelig på foten før den “stivner” etter å ha blitt ovnsbakt. Forøvrig vil jeg anbefale eplepai i ovnen. Den smaker bedre, gir færre bekymringer og lukter bedre…!

Bon apetitt!

=) Mer om dagens topptur kommer!