– En god leder delegerer ansvar!

Er du enig i den påstanden, Morten?

Ja, jeg vrei meg i sofaen under gårsdagens episode. Tommel ned for Mari som leder. Takk skal du f*** meg ha, din…festlige, rappkjefta turkompis! Saken er at jeg mer enn gjerne skulle sett deg være leder litt oftere- slik at jeg kunne fått sjansen til å skryte deg opp i skyene for din mannlige og bestemte holdning, din evne til å rose dine undersåtter – og til å delegere ansvar. Check! på den siste der- for min del.

Jeg fikk forklart deg alt i helga – da vi alle var samla hos Tonnie. Og dere andre lurer kanskje på hvilken høne jeg egentlig plukka med Mr. Arvnes. Joda, det skal jeg fortelle dere her:

Kjære Morten: Saken er at jeg er redd for å virke tiltaksløs og likeglad. Å være det kjipe kvinnfolket som lar gutta styre – uten å vise særlig med initiativ for vårt felles mål (å klare oppdraget), nei, det klarer jeg ikke. Jeg har ikke lyst heller. Under overlevelsesturen vi var ute på sist, fikk jeg gjennomgå. Den såkalte “jabbinga” mi (sitat Morten), var min måte å vise engasjement på, men det ble tydeligvis oppfattet som “meninger i huet og rævva” akkurat der og da. (Godt akkompagnert av vår fantastiske motivator Gøril). Og vi har hatt mange morsomme og givende samtaler om dette i ettertid. Jeg har sterke meninger og liker å ha et ord med i diskusjonen. Og det vil jeg si er en gjennomgående egenskap for samtlige av årets 71-deltakere. Og Morten er Ram (ja, han burde faktisk skifte etternavn…) på å spy ut gloser som på en direkte –  og ofte brutalt ærlig måte – beskriver hans tanker og følelser der og da. Creds. Det blir god tv av slik. Det sliter dermed unødvendig mye på sofaputene å sitte hjemme og vri seg  – uten mulighet for å ringe Tom Stiansen og be om at litt flere av mine tilsvar blir redigert inn i episoden. Too late, sucker! Tomlene danser swing på telefonen, og de verst tenkelige formuleringene svinser rundt i hjernebarken. Men nei, nei, nei, neeeeimen om jeg skal gidde å sende den meldinga jeg egentlig har lyst til: Din jææævla gøder! Vedlagt i denne meldinga finner du ei Zalo-flaske blandet med salmiak og grønnsåpe. Svelg den ned med en jegershot og fire doser Tabasco. Avslutt med sur melk og pisslunka kaffe – og gå inn i skammekroken. Der kan du angre på det du har sagt – for hevnen er ikke søt! Din, din, din…dust!

Save as draft? Ja, vi lar den ligge. For saken er at du, Morten, er en kjernekar – og på tross av til dels slemt ordbruk, har du hatt dine gyldne øyeblikk og vist deg som en dyktig, morsom og kløktig turdeltaker. For ikke å nevne svømmeegenskapene dine. Jeg bøyer med i støvet (på utsiden av bana der, vet du…) Mer positivt gidder jeg ikke å skrive om deg i bloggen min. Sløsing av ord. For du vet jeg liker deg ganske godt nå i ettertid 🙂

Kjære seer: Deltakerne i ethvert reality-konsept er dødt rødt kjøtt. Vi selger vår personlighet, vår sjel, til produsentene. De bruker oss for det vi er verdt. Og det er for din skyld, kjære seer! For at du der hjemme ikke skal sitte og gjespe deg gjennom hver eneste episode. Det er dere de er ute etter – de vil gjøre deg avhengig av å følge med på våre krumspring, frekke kommentarer, småhissige diskusjoner og pinlige øyeblikk. Og jeg føler så absolutt at vi leverer. Så egentlig fortjener vi en stor takk – for at vi ofrer oss på denne måten. Så kan du sitter der – godt skjermet foran pc-skjermen din – og spy ut meninger og synspunkter, som du kanskje føler er vel fortjent og på sin plass – i følge det vesle utdraget av turen som du har sett på tv. Og morsomt er det – at vi 12 som var med, har ganske mye mer å prate om når vi møtes – for vi var på tur 24 timer i døgnet – og opplevelsene fortjener egentlig et “Big Brother”-konsept, med streaming opp ned i huet og rævva nettopp hele døgnet. Så egentlig bør du som seer føle deg ganske snytt.

Nå mener jeg at det er nok jabbing for i dag. Enig, Morten?