I kveldens episode måtte Hedda reise hjem fra 71 grader nord.
– Følte meg absolutt dolket i ryggen (seher.no)
– Veldig overrasket (tvnorge.no)
Bitter Hedda ut av 71 grader nord (vg.no)
– Fikk dolken langt inn i ryggen (nettavisen.no)
Sliten gjeng: Dere fikk aldri se at vi bare sov tre timer i lavoen før vi måtte opp til nytt oppdrag. Men det dere fikk se, det var tidenes trøtteste morgentryner. De fleste var slitne og en smule medtatt etter turen over Folgefonna. Det er også grunnen til at flere av deltakerne “glinser” av kuldekrem og salve i ansiktet. Noen pådro seg frostskader i løpet av turen over breen. Det er hardt for huden å være ute i så variert vær og vind. Selv fikk jeg små bobler i kinnene, akkurat der det hadde vært en liten bar glippe mellom skibrillene og fleecehalsen.
Vellykka: Da jeg ble valgt som leder til dette oppdraget, var jeg på en måte glad – fordi de andre deltakerne hadde gitt meg såpass mye poeng. På en annen side var vi ganske umotiverte denne morgenen. To uker på tur og flere døgn med lite søvn tar på! Det var derfor en ekstrem motivasjonsfaktor å få presentert oppdraget og den mulige premien. Det å sove inne, få servert 3-retters middag og frokost var det mest fristende i verden akkurat der og da.
Og det ble et vellykka oppdrag. Skattejakt i kajakk rundt øyene på Fitjar, vest for Stord, var spennende, sola skinte, og det hele gikk over all forventning. Og natta på KNM Roald Amundsen var helt konge!
Girl-power! Frikortkonkurransen var en opplevelse i seg selv. Det var en klaustrofobisk havaritank med kaldt sjøvann sprutende inn fra alle kanter, blinkende lys og full alarm. Dette gikk utover både balanse og psyke. Men da vi først kom igang nedi tanken, var vi så fokuserte på oppgavene våre at vi helt glemte panikken. Og vi kom ut med en stort smil. Det var skikkelig action! Det som ikke ble vist på tv, var at jeg og Julie – og Tonnie og Vidar måtte ned i havarisimulatoren en gang til – i en “finale”. Da var det enda mer vann, og enda mer kaotiske tilstander. Jeg antar at dette ble kuttet ut i episoden for å unngå å kjede seerne. Det ble nok havaritank etter at alle alle par fikk dokumentert sin innsats på det “synkende skipet!”. Men vi jentene var ganske stolte av å komme på 2.plass. Særlig fordi gutta nok ikke regnet med at vi skulle ha noe særlig å bidra med i en slik setting. Men joda! Jeg tar når som helst en tur ned i havaritanken med deg, Julie! Vi rocka!
Ubehaget: Det eneste ubehagelige ved denne episoden var utstemmingen. Det ble altså Hedda som måtte dra hjem, etter en heftig snuoperasjon innad i gruppa. Aldri har jeg hatt så rar en magefølelse. Faktisk hadde Hedda tidligere foreslått en såkalt “underallianse” med meg og Marit. Det vil si at vi lovte å stemme hverandre høyt hele veien – uten at de andre nødvendigvis visste det. Det holdt en liten stund, men det gikk altså ikke helt som planlagt. Derav den ugne og ubehagelige stemningen. Det var ikke koselig å sitte der på dekk i regnværet og fryse i dobbelt forstand. Men vi var altså med på det.
Som seere skjønner dere kanskje ingenting, men det er altså en del som skjer som ikke blir tatt med i episodene. Blant annet er det en del venting mens kamerafolkene rigger opp utstyr og forbereder seg på opptak. Da sitter vi deltakerne ofte stuet sammen i minibussene. Vi fikk aldri lov til å bevege oss fritt. Vi fikk knapt gå på do uten at noen fulgte oss. Det var litt som en strengt bevoktet barnehage på tur. Denne ventetiden rett før utstemming førte selvfølgelig til en del taktikk-snakk. Og man blir lett påvirket av andres meninger og synspunkter i en slik presset situasjon.
Puh.
Mandag er det på’n igjen! Da er vi i Bergen. Ny bloggpost kommer!
Følg med mandag kl. 20.30 på TV Norge. Og husk å stemme på din favoritt.