Akkurat passe pr-kåt

Kjære bønder, trøndere og byasser. Er vi klare for dette? 

Årets 71° nord- deltakere i søkelyset.

Se bilder fra premierefesten 

Da vi var på tur, tenkte vi kanskje mest på å komme oss i live opp på neste topp, pine oss gjennom neste svømmetur uten hjerteinfarkt, få varmet nok snø til å få i oss dagens lapskausaktige dry-tec – og mest av alt; på å krype ned i soveposen og hvile øynene litt – dog en sjelden og høyt verdsatt gode. 

Usminka: Men kameraene var der – sjelden avslått. Ganske kjapt ble de en del av “bobla” vi levde i. Den usminka sannheten – bokstavelig talt – vil klistres opp i tv-ruta til rundt 600.000 seere hver mandag. Det kommer noen morratryner man gjerne skulle hatt helt for seg selv. Uten mascara eller antydning til annen hudpleie enn feite lag med kuldekrem og faktor 50, og med hårsveiser som, uten opptaksprøver og casting, ville glidd rett inn i enhver oppsetning av Karius og Baktus. Da jeg vet et par anledninger prøvde meg på et aldri så lite “ansiktsløft” ved hjelp av øyensverte, endte deg opp med svarte striper gnidd nedover et svett eller forfrosset ansikt. Bare å gi opp. Skjønnheten kommer faktisk innenfra, er det ikke så? 

De som melder seg på et realityprogram bør ha en viss innsikt i hva de begir seg ut på. De færreste, heldigvis, stiller opp i den tro at redigerere er verdens snilleste og omtenksomme sjeler, og at det er smart å smiske seg inn på script-folka i den tro at man blir fremstilt noe bedre på skjermen av den grunn. Neppe. Såpass har vi sett av andre reality- produksjoner. Som deltakere er vi brikker i et spill. Vi er rått kjøtt klare for steikepanna. Og den som er med på leiken, må tåle steiken.   

Vi er bønder, trøndere og byasser. Vanligvis forholdsvis anonyme personer spredt over det ganske land. Vi er bankansatte, mediefolk, helsearbeidere, treningsinstruktører, studenter, prosjektledere og soldater. Og felles for alle disse 12 individene: Vi er akkurat passe pr-kåte. Og vi fikk prøvd oss allerede på premieren. Der sto Seher.no, Dagbladet og TV Norge linet opp. Det blitset, det ble intervjuet og det ble filmet. Og like etterpå sto første nettsak på trykk på seher: Disse deltar i 71 grader nord.    

I ettertid har de virkelig heite sladre-oppslagene kommet som perler på ei snor. Se oppslagene her. Det er absurd. Litt morsomt. Skremmende. Så lenge det ikke blir for mye av det gode. Vi har jo alle hørt om folk som møter veggen og blir depressive av for mye medie-oppmerksomhet. Ender vi opp der? Det sto det ingenting om i deltakerkontrakten.  

Tilbake til fortiden: Vi har vært på tur, og opplevd vårt livs største oppturer – og nedturer. Grått våre tårer, og kjent ansiktet nesten revne av store smil. Men etter den tid har vært sommer, det har blitt hverdag igjen – hver eneste dag, faktisk. Ikke noe kinderegg-boks å oppsøke – ingen reality-boble å krype tilbake til. Det er regninger, det er vekkerklokker, det er nyheter og det er plikter som kaller. Men likevel er det ikke over. Det jo nå det begynner! Vi skal gjenoppleve det som har gått inn i minnearkivet. Og vi må stå for det vi har gjort – forklare oss, og sette ord på hva vi tenkte der og da. Når da? Hvor?  

Vi har plikt til å stille opp for pressen. Det står det faktisk i kontrakten vår. Så hva blir det neste? Blir vi hengt ut foran hele Norge – eller blir vi kjæledegger? Ikke interessert i noen av delene, egentlig.  

Stakkars oss. Stakkars 12 uvitende sjeler som frivillig meldte seg på dette sirkuset. Var vi egentlig klar over hva som ventet? Er vi klare for det nå?   

Se&Hør er på tråden. Kanskje en tur til Karibien – all inclusive – eller noen måneder til alpene?   

Tja, hvorfor ikke.