En klisjé, men Haute Route er vårens vakreste eventyr! Alt jeg elsker: Høye fjell, ski, snø, frisk luft, spektakulære fjell og gromme folk!
Den “Høye veien” mellom Chamonix i Frankrike og Zermatt i Sveits sies å være verdens mest kjente alpine skitur. Området består av breer, pass og høye fjell med mange flotte utforkjøringer. Siden jeg har tilbragt to hele vintersesonger i Chamonix (2007 og 2009), har jeg lenge hatt lyst til å gå denne spektakulære skituren blant mektige fjelltopper i alpene.
Da jeg så TV2-dokumentaren “Vilje av stål” med eksbasehopper Karina Hollekim; som knuste begge beina i en fallskjermulykke, men likevel tok fatt på – og mestret – denne turen, var jeg ikke i tvil lenger. Ønsket om å gå Haute Route fikk ny næring – og heldigvis finnes det folk der ute som er med!
Turgjengen, dag 2: Velfortjent lunsj etter å ha gått opp fra Trient-hytta med avgang kl 5.45!
Et par måneder senere sto jeg altså derfor på toppen av Les Grands Montets (3275 moh) i mitt vinterparadis Chamonix – spinnklar for 5 dager med toppturer på rundt 1000 høydemeter per dag, hytteovernattinger og råe naturopplevelser. Og det ble ikke annet en en ren opptur!
Haute Route, dag 1: På vei opp Col de Passon med stegjern og isøks, og skia på sekken!
Det er mulig å velge ulike ruter når man går Haute Route. Den superalpine turen går ofte over 3 000 meters høyde, er 14 mil lang og tar fem til seks dager. Vi valgte “Verbier-varianten,”som er den vanligste fordi den byr på best skikjøring, og er den sikreste når det gjelder å få gjennomført alle etappene.
Kort oppsummert ser turen slik ut:
P
Dag 1: Ankom Trient-hytta (3170 moh)
- Dag 1: Fra toppen av Les Grands Montets i Argentière, Frankrike, opp Le col du Passon og over Le glacière du Tour, opp Le col Supèrieure du Tour- før vi kryssa Le Plateau de Trient, og kjørte ned til Trient-hytta (Cabane du Trient).
- Dag 2: Fra Trient-hytta traverserte vi langs Champex-Lac via Val d’Arpette og ned til Champex. Tok taxi fra der til Verbier. Skiheisen opp til Le col de Gentianes, og deretter på med fellene opp til Le col de la Chaux. Til slutt kjørte vi ned, og gikk opp til Le col de Momin og til slutt opp til dagens høydepunkt; toppen Rosablanche (3396 moh).
På toppen av Rosablanche
Etter toppturen, kjørte vi med på Glacier de Prafleuri og til hytta; Cabane de Plafleuri.
- Dag 3: Gikk fra Cabane de Prafleuri kl 5.45 og opp Le col de Roux. Traverserte over Le Lac de Dix, og videre mot La cabane de Dix (2925 moh) via Le pas de Chat. Tidlig fremme, så tok en ekstratur til toppen La Luette.
- Dag 4: Målet for dagen var hytta som heter La Cabane des Vignettes. Gikk opp Col de la Serpentine (3789 moh) og skulle egentlig på toppen Pigne d’Arolla, men droppet dette på grunn av dårlig sikt. Ankom derfor hytta ganske tidlig. Denne lå spektakulært til på kanten av en fjellskrent.
- Dag 5: Egentlig siste etappe mot Zermatt, og turens mål, men på grunn av dårlig vær måtte vi ta oss enkleste vei ned, og det til den vesle sveitsiske landsbyen Arolla. Egentlig var planen tur å gå over tre bergpass over 3000 moh: Col Eveque, Col du Mt Brule och Col du Valpeline, og deretter få belønning i form av 2000 høydemeter med skikjøring mot Zermatt. Det får bli neste gang!
Det er ikke lurt å begi seg ut på denne turen uten en erfaren fjellguide i front. Man går mye på bre, og passerer områder med store og hyppige bresprekker. Derfor må man alltid ha en alpintsele på seg – med minimum én karabinkrok, isskrue og tau tilgjengelig. Vi hadde med oss Mattias Erlandsson på tur; en erfaren og trygg kar.
Det er mange hensyn å ta når man er en såpass stor gruppe – noe som krever mye av en fjellfører – særlig når han i tillegg til å måtte lese landskapet, ta hensyn til vær-og føreforhold og snøskredfare, og passe på at alle gjør som de skal – også skal kunne nyte turen og henge med på alle sosiale krumspring som dukker opp underveis! Hele tiden måtte vi holde oss samlet, og følge guidens instrukser – til alles beste. Fjellet er lunefullt; og ved siden av utallige bresprekker og bratte fjellskrenter, kan været endre seg raskt og snu “påskeidyll” til total “whiteout”. Det fikk vi oppleve siste dagen, da vi endte opp med mer eller mindre null sikt på vei ned mot Vignettes-hytta. Heldigvis er Mattias godt kjent og ledet oss frem i tåkedotten ved hjelp av gps og kart. Så tusen takk for en trygg og opplevelsesrik tur, Mattias!
Selv om Mattias er på jobb og har ansvaret for å få gruppa trygt over fjellpassene, har han også evnen til å nyte naturen!
En guide med mange ansikter…!
Og til dere andre; takk for å ha vært et utmerket turfølge:
TAKK:
- Sandra Jebsen: For gode spørsmålsformuleringer og dermed oppmuntring til gode og finurlige samtaler, for at du har bidratt til å dra opp det kvinnelige snittet i guppa – og for at du er ei kul, sprek og artig jente å ha med på tur!
- Elling Heiberg; for å være så ekkelt brun, for å være så skravlete, positiv og hyperaktiv- og for å gi oss alle en god latter med røde klovneneser!
- Ole Kahrs, for å kjøre så himla fort på dine smale fystikker av noen ski (og dermed gi oss andre følelsen av å være elendige på ski med våre brede planker…!), for å styre økonomien med jernhånd ved bruk av egne midler, og takk for å ha bevist at en finansmann også kan være en fjellmann av ypperste kvalitet!
- Erlend Futsæter; for å bidra med å jevne ut Oslo-dialekten i gruppa, for å ofre deg for kjæresteparet og ta øverkøya på soverommet, for å snorke nok til at øreproppene også ble tatt i bruk!?
- Hans Magne Helland; for å være en trygg og stabil bauta å ha med seg på tur, og for at du alltid stiller opp for meg!
Heretter har vi alle gode faste regler å forholde oss til i hverdagen:
- Stå opp kl 04.30. Frokost 05.00. Forlat aldri bopelen senere enn kl 6.
- Ikke dusje (eneste tillatte hjelpemiddel for personlig hygiene: Våtservietter og lue på hodet)
-Ha alle dine personlige eiendeler i en kurv i gangen. Medbring aldri disse – under noen omstendighet- inn i stuen!
-Oppretthold blekheten. Dette ved å dekke alle kroppsdeler med ull – selv i 20 varmegrader (!). Ansiktet smøres inn med faktor 50 – og områdene rundt øynene holdes hvite ved konstant bruk av tette solbriller!
- Spis sjokolade så ofte du kan (denne liker jeg!) – og husk alltid å få i deg en 4-retters middag bestående av: Suppe – salat – noe kjøtt – og dessert.
- La aldri tungpusthet og slapphet i kroppen komme til uttrykk i samvær med gruppa. Steng det inne, og lat som du er en gresk supermann!
- Elsk dine hyttesamboere som din neste. La stram kroppslukt, sure sokker og eimen av ubarberte skjeggemenn være parfymen i ditt mekka.
- Vår Gud er Guiden. Du skal ikke ha andre Gu(i)der, og han er ditt overhode. Gå aldri utenom hans vei!
- Gå aldri i seng senere enn kl 21….
….SHIT! (Mari logging out 23.05)
Siste dag: Kom ned til Arolla i vått vær!
Middag på hyttene: Suppe, salat, noe kjøtt og dessert! (Og røvin!)
Lunsj i strålende vær!
Kaffetøs!
Sandra digger solnedgang og utsikt fra Cabane de Dix
Gutta fra Calcutta på toppen av Rosablance!
Fjell, friluft og fritid gir rom for gode samtaler, og de ble det mange av. Her diskuterer Ole Kahrs og Elling Heiberg sikkert enten skistøvler, damer eller øl…!
Vel fremme på Trient-hytta etter å ha gått 1000 høydemeter over Col de Passon, Col Supèrieure de Tour og krysset Le plateau de Trient. SOL!
Dag 2; pause før nedkjøring til Champex. Turutstyr: Forholdsvis lette turski. Noen litt lettere enn andre. Jeg kjørte på G3 Cake med Dynafit radical ST og sko: Dynafit TLT5.
Elling “The Greek” smører seg – tro det eller ei- med solkrem…!
Spreke karer på vei oppover; Erlend og Ole!
